Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1229 (2018-2019)
Innlevert: 15.03.2019
Sendt: 15.03.2019
Besvart: 21.03.2019 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Unges klima og miljøengasjement må anerkjennes og gis avgjørende vekt i beslutninger på alle nivå. De langsiktige konsekvensene av alle vedtak må stå seg i møtet med kravet om 0-utslipp og ivaretakelse av biologisk mangfold. Daglig tas det beslutninger som ikke er i tråd med disse kravene.
Hvilke konkrete tiltak vil regjeringen igangsette for å tilrettelegge for økt deltakelse blant unge mennesker i by- og tettstedsutvikling og arealplanlegging?

Begrunnelse

Unge verden over engasjerer seg nå og krever handling av dagens politikere for å stoppe de farlige klimaendringene og ødeleggelsen av biologisk mangfold.
Det handler ikke om å avholde tilfeldig såkalte "toppmøter" med ungdommene, men om å gjennomføre forpliktende planer for klimakutt og gi unge større innflytelse på beslutninger som tas på alle nivå.
Medvirkning er et viktig verktøy for lokaldemokratiet, inkludering og for å gi innbyggere eierskap til og styring over utviklingen som skjer i områdene de bruker. Nasjonalt er det Plan- og bygningsloven som regulerer medvirkning. I loven har medvirkning i motsetning til byggesaksdelen (SAK10 og TEK17) ingen forskrift som utdyper hvordan medvirkning skal foregå og hvordan man konkret skal oppfylle forpliktelsene. Dette gir rom for skjønn og tolkning som ofte medfører til en lav grad av medvirkning. Særlig blant unge mennesker. Internasjonalt har Norge forpliktet seg til FNs bærekraftsmål, Ny Urban Agenda og EU Urban Agenda, alle disse tre utviklingsstrategiene understreker hvor viktig det er for innbyggere, og stat, at man har inkluderende og deltakende medvirkning når samfunnet skal utvikles.
Forskningsprosjektet EVAPLAN2008 belyser utfordringene ved medvirkning: 67 % av plansjefene mener at det ikke tilrettelegges for medvirkning utover lovens minstekrav. Det er også store forskjeller i støtte til medvirkning; kun 42 % av utbyggere, i forhold til 80 % av politikere, mener at det er viktig å sikre god medvirkning.
Unge mennesker er fremtidens beslutningstakere, men blir ikke vurdert som nåtidens samfunnsdeltakere. Ungdom er en ressurs for samfunnsplanleggingen. Det er mange årsaker til undervurderingen av ungdom. Blant annet er det et sterkt fagmiljø som omkranser arealplanlegging, og sterke markedskrefter bak mange utbyggingsprosjekter. Det å aktivt gå ut og søke innspill synes ikke å være en etablert fremgangsmåte, og fremstår som unntaket fremfor regelen. De juridiske rammene for arealplanlegging tilrettelegger for uklare fremgangsmåter for å oppfylle medvirkningskravet. I tillegg kan språket som brukes innen dette feltet sies å representere en barriere, da det preges av å være svært teknisk. I sum gjør dette at det kan oppfattes som vanskelig for unge mennesker å trå over terskelen for første gang og engasjere seg i en sak i lokalsamfunnet. Det krever en konkret tilrettelegging for unge å kunne medvirke i demokratiet.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Regjeringen er opptatt av å styrke lokaldemokratiet og legge til rette for at alle innbyggere skal få anledning til å delta og medvirke i samfunnsutviklingen. Regjeringen arbeider både med langsiktige og kortsiktige tiltak for å gi barn og unge mulighet for å delta og formidle sine synspunkter i by – og tettstedsutviklingen og arealplanleggingen.

Internasjonale forpliktelser

Inkluderende og deltakende medvirkning er en viktig premiss i FNs bærekraftmål, Ny urban agenda og EU Urban Agenda. Norge følger opp disse forpliktelsene gjennom ordinær politikk.

Omstilling og lokaldemokrati

Regjeringens lokaldemokratiprosjekt har pågått i over to år, og flere kommuner har deltatt for å samle kunnskap og praktisk erfaring om hvordan kommunens innbyggere kan involveres i lokale beslutningsprosesser. Med utgangspunkt i områdesatsingen på Tøyen har det vært forsket på metodikk for ivaretakelse av unges interesser, og "Ungdomstråkk" ble utviklet i 2016. "Barnetråkk" er allerede et digitalt verktøy som brukes i mange kommuner. Det arbeides nå med et bredere deltakerverktøy, "Folketråkk", for å fange opp alle interesser og viktige hensyn i planprosessen.

Ny kommunelov

Stortingsrepresentanten sier at plan- og bygningsloven er den loven på nasjonalt nivå som regulerer medvirkning. Dette stemmer bare delvis. Stortinget vedtok i juni 2018 en ny kommunelov som slår fast at alle kommuner skal ha ungdomsråd eller et annet medvirkningsorgan for ungdom. Forslaget til forskrift om ungdomsråd er på høring, med høringsfrist 1. april 2019. Vi tar sikte på å fastsette forskriften før sommeren. Ny kommunelov og forskrift trer i kraft til høsten. Departementet er nå i gang med å lage en veileder for ungdomsråd som skal være klar til kommune- og fylkestingsvalget 9. september. Når nye kommunestyrer og fylkesting har konstituert seg, må det opprettes et ungdomsråd eller et annet medvirkningsorgan i alle landets kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen vil følge med på hvordan disse medvirkningsorganene for ungdom blir praktisert, blant annet i årets ungdomskonferanse
(28.10). Ett av temaene her vil være forberedelser til arbeidet i ungdomsråd i kommunene.

Ungdom, medvirkning og kommunereformen

I forbindelse med oppstarten av kommunereformen, ble det utarbeidet en veileder som tok opp utfordringer og muligheter knyttet til lokaldemokratiet i større kommuner. Veilederen tar for seg kommunen som demokratisk institusjon, politisk organisering, de folkevalgtes rolle og samspillet mellom kommunen og innbyggerne. Senere i reformprosessen ble prosjektet "Framtidens lokaldemokrati i nye kommuner" lansert.

Plan- og bygningsloven

Regjeringen legger vekt på at planprosessene er tilgjengelige og forståelige, og at det legges spesielt til rette for barn og unge og andre grupper som ikke er i stand til å delta direkte. Stortingsrepresentanten etterlyser forskrifter for medvirkning som kan utdype hvordan medvirkning skal foregå og hvordan man konkret skal oppfylle forpliktelsene. Regjeringen ga i 2017 ut en veileder i medvirkning der ulike innfallsviklinger og metoder beskrives. Regjeringen mener kommunene har bedre utbytte av erfaringsutvekslinger når det gjelder bruk av medvirkningsmetoder enn en forskrift. Kommunene kjenner best hvor skoen trykker.

Stedsutvikling nasjonalt og nordisk

God by- og tettstedsutvikling og utvikling av attraktive steder er avhengig av inkludering, deltagelse og medvirkning fra hele befolkningen lokalt. Regjeringen har vært engasjert i stedsutviklingsnettverk som har pågått i flere tiår. Regjeringen gir 2 millioner kroner per år til BYLIVsenteret - senter for bærekraftig by- og stedsutvikling, som gir faglige råd om modeller for samspill mellom kommune og utbygger for å sikre god og effektiv medvirkning fra befolkningen. Gjennom Norges formannskapsperiode i Nordisk ministerråd er det tatt initiativ til et nordisk samarbeid med tittelen "Attraktive nordiske byer". Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og Helse- og omsorgsdepartementet deltar. Lokal oppfølging av FNs bærekraftmål i 18 små og mellomstore byer, hvordan byene kan bli mer attraktive gjennom dialog med innbyggere og næringsliv og myndiggjøring av ungdom (youth empowerment), står sentralt. Hovedmålet er å skape byer som er attraktive for ungdom, og det skaper man sammen med dem.

Digitaliserte planprosesser og annen digital kommunikasjon

Dagens kommunale saksbehandlingsløsninger i planleggingen, ePlansak og plandialog, er også viktige redskap hvor regjeringen forsøker å integrere unges interesser i den digitale planleggingen på en bedre måte. Mer effektiv bruk av digitale dialogløsninger sikrer felles forståelse og bedre medvirkning og beslutningsunderlag. Enkel tilgang til matrikkelen og digitale plan- og temadata er en forutsetning for digital plan- og byggesaksbehandling.
Kommunenes kommunikasjon mot innbyggerne følger den øvrige digitalisering i samfunnet. Nær 90 prosent av kommunene brukte sosiale medier i 2016, mot 55 prosent i 2012. Denne måten å kommunisere på når ungdom på en helt annen måte enn tidligere.

Oppdatert veileder om barn og unge og planlegging og byggesaksbehandling

Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppdaterer nå Temaveileder T-1513 Barn og unge og planlegging. I denne utgaven er byggesaksbehandling med. Barn og ungdoms medvirkning i byggesaksbehandlingen har ikke vært omtalt i tidligere veiledere relatert til barn og unge. Regjeringen anser det som en viktig påpeking.

EVAPLAN 2008 – regjeringens oppfølging

Stortingsrepresentanten viser til forskningsprosjektet EVAPLAN 2008 som bl.a. belyser utfordringen ved og manglende medvirkning. Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennomgår og vurderer nå alle innspillene fra EVAPLAN. Det er for tidlig å si hva som vil komme ut av denne gjennomgangen. Det er imidlertid nylig lyst ut et nytt planforskningsprogram over 5 år til ca. 50 mill. kroner i regi av Forskningsrådet. Der vil en bl.a. gå nærmere inn på utfordringer og kunnskapshull som er omhandlet i EVAPLAN.