Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:1230 (2018-2019)
Innlevert: 15.03.2019
Sendt: 15.03.2019
Besvart: 21.03.2019 av fiskeriminister Harald T. Nesvik

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Store deler av havbunnen under Lerøy Auroras oppdrettsanlegg i Bugøyfjorden i Sør-Varanger er død på grunn av forurensning fra anlegget.
Hva vil statsråden gjøre for å forhindre at slike miljøødeleggelser skal oppstå i fremtiden?

Begrunnelse

Fiskeridirektoratet har bedt Lerøy Aurora stenge sitt anlegg ved Storbukt i Bugøyfjorden. Bakgrunnen er at store deler av havbunnen under anlegget er død på grunn av forurensning. Tilsynsresultatene avdekket opphopning av slam, sterk lukt og fravær av gravende bunndyr under anlegget. Fiskeridirektoratet har konkludert med at lokaliteten i Storbukt er overbelastet, og at miljøtilstanden på havbunnen er meget dårlig.
Oppdrettsselskapene skal selv gjøre miljøundersøkelser ved sine anlegg. I dette tilfellet reagerte imidlertid ikke Lerøy før Fiskeridirektoratet påla dem å gjøre noe med miljøforholdene.

Harald T. Nesvik (FrP)

Svar

Harald T. Nesvik: Akvakulturloven pålegger alle oppdrettere å overvåke hvordan utslipp fra anleggene påvirker området under og rundt anlegget. Overvåkningen skal foregå etter Norsk standard 9410:2016, som beskriver hvilke undersøkelser som skal gjennomføres. Oppdretterne må leie inn uavhengig fagpersonell til å gjennomføre miljøundersøkelsene, og rapportere inn til myndighetene via Altinn.
Overvåkingen gir akvakulturmyndighetene bedre mulighet til å innføre tiltak ved lokaliteter der det er registrert uakseptable miljøutfordringer, for eksempel ved lokaliteter i områder der omsetningen av det organiske materialet som slippes ut fra anleggene er begrenset. Slike an-legg følges blant annet opp med økt overvåking og brakklegging etter standardiserte prosedyrer. Brakkleggingen gir sjøbunnen og bunndyrsamfunnene tid til å restitueres i områder som har vært overbelastet.
Erfaringen som høstes gjennom dette overvåkningssystemet gir dessuten myndighetene stadig bedre kunnskapstilfang når de skal vurdere søknader om nye tillatelser, slik at nye lokaliteter tildeles i områder med best mulig strømforhold og bunntopografi, og som dermed tåler belastningen som følger med produksjonen. Videre gir det både myndigheter og oppdrettere bedre oversikt over hvordan den enkelte lokaliteten må driftes for å unngå overbelastning av sjøbunnen under anleggene.
Det store bildet er at overvåkningen fra 2005 og frem til nå viser stabile og gode forhold under de aller fleste oppdrettsanleggene til tross for at produksjonen i samme periode har mer enn doblet seg. All matproduksjon, både i sjøen og på land, skjer med et visst miljømessig fotavtrykk, og det vil vi måtte akseptere. Det viktige er at vi har gode systemer for å følge opp og forbedre situasjonen der hvor belastningen blir for stor, slik som i Bugøyfjorden. Jeg mener vi sørger for nettopp dette når myndighetene vedtar pålegg om brakklegging for at miljøtilstanden skal få tid til å restitueres.