Bjørnar Moxnes (R): Et parlamentsmedlem fra Folkenes demokratiske parti (HDP) har sultestreiket siden 7.11.18. Over 300 andre deltar i sultestreikene, som et nødrop til verdenssamfunnet om å legge press på Tyrkia for å oppheve isolasjonen av Abdullah Öcalan. At isolasjonen avsluttes anses som en avgjørende forutsetning for å få i gang fredssamtalene som president Erdogan avbrøt.
Hvordan mener statsråden at Norge kan bidra til at fredsforhandlingene blir gjenopptatt og gjøres det noe konkret for at isolasjonen avsluttes?
Begrunnelse
Leyla Guven er parlamentsmedlem fra Folkenes demokratiske parti (HDP) som er det tredje største partiet i det tyrkiske parlamentet. Guven ble fengslet 28. januar 2018. Begrunnelsen for arrestasjonen var hennes kritikk av Tyrkias folkerettsstridige invasjon av Afrin i Nord-Syria. Etter det siste rettsmøtet i januar ble hun løslatt, men rettsprosessen mot henne fortsetter.
Leyla Guven startet sultestreik 7. november 2018. Hennes krav er opphevelse av isolasjonen av livstidsdømte Abdullah Öcalan. Hun legger vekt på det internasjonale samfunnets ansvar for å fordømme Tyrkias ulovlige isolasjon av Abdullah Öcalan.
Som utenriksministeren kjenner til, har Öcalan siden 1999 sonet en livstidsstraff på fangeøya Imrali. Behandling av Öcalan bryter med menneskerettighetene og internasjonal rett. Fredsprosessen fra høsten 2012 fram til våren 2015 viste at deltakelse fra Öcalan var avgjørende for de framskrittene som ble nådd. Den totale isolasjonen siden april 2015, bare avbrutt av to korte besøk av hans bror, har blokkert nye fredsforhandlinger.
HDP og mange andre fremmer krav om at Europarådets komité for beskyttelse mot tortur (CPT) skal få besøke han på Imrali og avlegge en offentlig rapport om hans tilstand. Dette kravet bør ikke være vanskelig å støtte. For oss er det utenkelig at parlamentarikere må sultestreike for noe som i utgangspunktet er beskyttet av menneskerettighetene og internasjonal rett. Dette skjer nå i et land som Norge er alliert med.
Leyla Guvens situasjon er livstruende. For henne er kampen for en rettferdig fredsløsning i Tyrkia det aller viktigste. Andre politiske fanger og aktivister i mange land deltar også i sultestreikene som altså er et nødrop til verdenssamfunnet om å legge press på Tyrkia for å få i gang de fredssamtalene som president Erdogan stoppa våren 2015. Ingen kan forutsi hva som kan skje hvis en eller flere av de sultestreikende dør. Tyrkia har hovedansvaret, og Norge som er alliert med Tyrkia gjennom NATO, har et særlig ansvar.
I Tyrkia risikerer folk mer enn livstidsfengsel for å bruke sin ytringsfrihet. Forfølgelsen av HDP bryter med alle rettsstatsprinsipper og hindrer muligheten for fred. Jeg har tidligere spurt statsråden om hun vil legge press på Tyrkia for at Europarådets komite for beskyttelse mot tortur får besøke Öcalan på Imrali, og om hun vil legge press på Tyrkia for at hans advokater får besøke han på Imrali.
Den kritiske situasjonen gjør det nødvendig å få et konkret svar fra utenriksministeren.