Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1239 (2018-2019) Innlevert: 15.03.2019 Sendt: 18.03.2019 Besvart: 25.03.2019 av fiskeriminister Harald T. Nesvik
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Selv om rekenæringen er inne i et godt år, ser vi over tid at næringen sliter fordi det fiskes for lite reker av havgående flåte. Rekefisket har lav prioritet. Samtidig vet vi at verdiskapingsmulighetene er enorme for utvikling av ny industri hvor hele reka utnyttes. Hva vil statsråden gjøre for å sikre rekenæringens råstofftilgang, og har det vært vurdert å etablere dedikerte reketrålere for å oppveie systemsvikten?
Harald T. Nesvik: Det er utvilsomt biologisk forsvarlig å øke ressursuttaket av reker i Barentshavet. Jeg ønsker, som representanten Fylkesnes, at rekenæringen skal ha tilgang på råstoff og at vi benytter oss av de naturgitte ressursene vi har.I 2018 ble det landet over tre ganger så mye reker som i 2017, og det ble også landet flere tonn reker enn det ble i hvert av de foregående årene fra og med 2010. Dette er trolig forbundet med høyere rekepriser for fartøysiden. Det er likevel for tidlig å si om 2018-tallene er starten på en varig god trend, eller om lønnsomheten – og dermed fangsten – igjen vil gå ned.Jeg har hatt flere møter med rekeindustrien og er klar over utfordringen med tilgang på råstoff. De siste årene er det både vurdert og gjennomført en rekke tiltak for å prøve å øke ressursuttaket av reker og for å sikre at landindustrien får tilgang på råstoff. Det ble blant annet i 2014 tildelt fire dedikerte reketråltillatelser til rekeindustrien i Nord-Norge, med det formål å bidra til å sikre industrien råstofftilgang. Disse tillatelsene er fortsatt ikke tatt i bruk, hovedsakelig grunnet lav lønnsomhet i fisket. Det har også vært gjennomført tilpasninger av mer teknisk karakter i ulikt regelverk og ulike ordninger, for å stimulere til at flere reketråltillatelser faktisk nyttes, så som • unntak fra kravet om kondemnering i strukturkvoteordningen dersom fartøyet bare skal brukes til reketråling• unntak fra kravet om driftsgrunnlag ved splitting av reketråltillatelser• åpning for at pelagiske trålere og ringnotfartøy kan tildeles reketråltillatelse uten hensyn til gjeldende lasteromsgrense for reketråltillatelser.Vi gjennomførte i 2018 en høring av tiltak knyttet særlig til konsesjonsregelverket for å øke fisket etter reker med trål i Barentshavet. Høringsbrev og -svar finnes her (på regjeringen.no/Dokumenter/Høringer). Departementet arbeider med oppfølgingen av denne høringen nå.Som det også ble skrevet i høringsbrevet, virker hovedutfordringen imidlertid å være lav lønnsomhet. Det er det vanskelig å regulere seg ut av. Jeg er skeptisk til å innføre tiltak som kan bidra til at fiskeflåten driver et ulønnsomt fiske. Dersom lønnsomheten i fisket etter reker øker, vil sannsynligvis også fangsten øke. Jeg håper derfor at den oppgangen vi så i 2018, vil fortsette.