Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:1253 (2018-2019)
Innlevert: 18.03.2019
Sendt: 18.03.2019
Besvart: 25.03.2019 av fiskeriminister Harald T. Nesvik

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Produksjonsområde 3 fra Karmøy til Sotra har høyest risiko for lusepåvirkning av villaks. Det er det nest høyeste produksjonsområde i volum, og et nedtrekk på 6 % er beregnet til et verditap på ca. 1,2 mrd. Det er 122 tillatelser og 413 merder i regionen. Alle aktørene ønsker et tettere samarbeid for å organisere aktiviteten slik at smitte og lusepåvirkning blir redusert, men de er avhengig av en nøytral part for å lykkes.
Vil ministeren ta initiativ til en pilot for produksjonsområde 3 med sikte på at den blir grønn?

Begrunnelse

Produksjonsområde 3 kjennetegnes av mange lokaliteter. Det er historiske grunner til det. Mye av havbruksaktiviteten oppsto i denne regionen og lokaliseringen var mindre kunnskapsbasert enn i dag. Havforskningen har foreslått færre, men større enheter. En bør også utnytte regionale fortrinn som mye strøm og dype fjorder.
Det er ulike interesser og styrkeforhold mellom aktørene i regionen. En ser derfor behovet for en uhildet instans, som i samarbeid med oppdrettere, forskningsmiljøene og forvaltning kan finne frem til en forent og rettferdig løsning. Fiskeridirektoratet kunne være en slik instans til å lede en slik pilot for produksjonsområde 3 med det formål å få regionen fra rødt til grønt.
Målet må være å finne løsninger som gir effekt for årets sesong og departementet oppdatering av trafikklyssystemet til høsten.

Harald T. Nesvik (FrP)

Svar

Harald T. Nesvik: Det nye systemet for kapasitetsjusteringer ble fremmet for Stortinget våren 2015 gjennom Meld. St. 16 (2015–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. Stortinget sluttet seg i det vesentligste til regjeringens forslag, jf. Innst. 361 S (2014–2015). Systemet innebærer en inndeling av kysten i 13 produksjonsområder og et "trafikklyssystem" for å regulere produksjonskapasitet i lakseoppdrett ut i fra grenser for akseptabel miljøpåvirkning.
Trafikklyset ble "skrudd på" i 2017, og gir i dag både næring og forvalting en forutsigbarhet i når eventuell kapasitetsjustering foretas, hvor ofte, etter hvilke kriterier og hvor stor en slik justering vil være i de ulike produksjonsområdene. Ved kapasitetsjusteringen i 2017/2018 ble det åpnet for seks prosent vekst i 8 av produksjonsområdene, 3 områder fikk gul status og 2 områder fikk rød status. Dette ga næringen en vekst i produksjonskapasiteten på om lag 24 000 tonn. Trafikklyssystemet er et godt system som rigger havbruksnæringen for fremtiden.
I 2017 ble det besluttet at produksjonskapasiteten ikke skulle trekkes ned i "røde" produksjonsområder, men det ble samtidig varslet at nedtrekk ville bli gjennomført i eventuelle røde produksjonsområder fra og med 2019. Dette har også jeg vært tydelig på. Dersom ett eller flere produksjonsområder får rød status til høsten, vil nedtrekk på seks prosent i det eller disse områdene bli en realitet, slik også Stortinget forutsatte under sin behandling av Meld. St. 16 (2014–2015).
Oppdrettsnæringen i produksjonsområde 3, men også i de andre produksjonsområdene, arbeider løpende for å redusere sin påvirkning i form av lakselus, og arbeidet pågår langs mange akser. Jeg er klar over at lokalitetsstrukturen enkelte steder langs kysten ikke er ideell bl.a. med tanke på spredning av smitte og lakselus. Jeg mener derfor det kan være behov for å se på lokalitetsstrukturen enkelte steder. Justeringer i lokalitetsstruktur vil kunne være et grep som kan bidra positivt i et miljøperspektiv, et fiskehelseperspektiv og et næringsperspektiv.
Primært er det næringsaktørene som så langt som mulig bør finne ut av hvordan lokalitetsstrukturen bør være, og sammen bli enige om praktiske og gode løsninger. Jeg ser imidlertid at næringen også vil kunne trenge myndighetenes hjelp for å få kabalen til å gå opp. Jeg har derfor innledet en dialog med næringsorganisasjonene angående utfordringer med dagens lokalitetsstruktur.
Det er imidlertid viktig å være klar over at eventuelle endringer i en satt lokalitetsstruktur vil ta tid, og at det uansett vil ta tid å få positive effekter. En mer optimal lokalitetsstruktur vil imidlertid på sikt kunne bidra til en positiv utvikling for miljøet, fiskehelsen og næringen i årene som kommer.