Svar
Åse Michaelsen: Jeg er kjent med at Forbrukerrådet har lagt frem en rapport som viser at flere kjekstyper har høye verdier av stoffet akrylamid. Mange av disse kjekstypene spises av barn og barnefamilier. Bakgrunnen for at man er bekymret, er at akrylamid er et stoff som dannes naturlig når vi baker, friterer, steker eller griller stivelsesholdige matvarer ved høy temperatur (over 120 °C). Akrylamid finnes særlig i potetbaserte produkter som pommes frites og potetchips, og kornbaserte produkter som brød, knekkebrød og finere bakervarer, frokostblandinger og kornbasert barnemat. Akrylamid regnes for å være kreftfremkallende og kan skade arvematerialet (DNA). Siden eksponering for akrylamid gjennom maten kan øke risikoen for utvikling av kreft hos mennesker, bør nivåene i maten være så lave som mulig. Ved å spise en balansert og variert kost, med mye frukt og grønnsaker, samt redusert inntak av stekt og fritert mat, er det begrenset hvor mye akrylamid man får i seg.
Akrylamid i matvarer er regulert under matloven.
Jeg deler derfor Forbrukerrådets bekymring i den grad barn spiser større mengder av kjeks med høye akrylamidverdier. Akrylamid er ikke et særnorsk problem, og norske myndigheter jobber sammen med EU for å håndtere den mulige helsefaren. Det handler både om å ta i bruk tilgjengelig teknologi og eksisterende kunnskap. EU vedtok i november 2017 en ny forordning, forordning (EU) 2017/2158 om etablering av reduserende tiltak og referanseverdier for reduksjon av akrylamid i næringsmidler. Regelverket pålegger virksomheter som produserer og omsetter visse matvarer å iverksette tiltak for å få ned nivåene av akrylamid i mat. Forordningen sier at det regelmessig skal utføres tester og analyseres for innhold av akrylamid. Mattilsynet har deltatt i utviklingen av regelverket. Det er valgt en tilnærming der virksomhetene pålegges å gjennomføre reduserende tiltak avhengig av produkt og type virksomhet, i kombinasjon med referanseverdier for ulike produkttyper som mål på om tiltak er iverksatt. Denne tilnærmingen er valgt i den hensikt å få ned nivåene samlet sett før det eventuelt senere settes tillate øvre nivåer, såkalte grenseverdier. EU-kommisjonen har definert veiledende referanseverdier for innhold av akrylamid i en rekke kategorier av matvarer inkludert kjeks.
EUs forordning om akrylamid er EØS-relevant, og skal tas inn i EØS-avtalen. På norsk side er alle forberedelser gjennomført, og regelverket har også vært på høring i Norge. Det er derfor klart for å gjennomføre regelverket i norsk forskrift så snart denne rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.
Det har fra norsk side i mange år vært arbeidet med å redusere innholdet av akrylamid i norske matvarer, og bransjen tar dette på største alvor. Mattilsynet har gjennom mange år tatt ut prøver og analysert for akrylamid i aktuelle matvarer. Resultatene har vært brukt inn i regelverksarbeidet i EU og i dialog med industrien i Norge. Nivåene har gjennomgående vært høyest for potetbaserte produkter slik at fokus fra norsk side har vært størst på disse produktene. Jeg er videre kjent med at Mattilsynet planlegger å gjennomføre en tilsynskampanje på området i 2020. Mattilsynet har også startet arbeidet med veiledning om nytt regelverk som pålegger virksomheter å iverksette tiltak. Industrien er godt kjent med det nye regelverket gjennom møter med sentrale aktører, presentasjoner i ulike fora, bedriftsbesøk, dialog med NHO mat og drikke, høring mv.
Samtidig med dette pågår det diskusjoner om fastsettelse av grenseverdier for akrylamid i produkter til spedbarn og småbarn i EU-kommisjonens arbeidsgruppe for industrielle forurensinger. Norge ved Mattilsynet deltar i dette arbeidet.
Dersom det fastsettes regelverk med grenseverdier i EU, så vil det være EØS-relevant og vil bli gjennomført i norsk forskrift som fastsettes så snart regelverket er tatt inn i EØS-avtalen.
Jeg vil oppfordre Mattilsynet til å følge opp arbeidet i EU, i tillegg til tilsyn og rådgivning overfor bransjen. Jeg vil også ta kontakt med bransjen for å forsikre meg om at det arbeides aktivt med å få ned høye nivåer av akrylamid i matvarer.
Ad handlingsplanen "Et miljø uten miljøgifter – Handlingsplan for å stanse utslipp av miljøgifter."
Når det gjelder handlingsplanen «Et miljø uten miljøgifter – Handlingsplan for å stanse utslipp av miljøgifter» ble denne lagt frem 15. desember 2015. Norge har et nasjonalt mål om at «utslipp og bruk av miljøgifter kontinuerlig skal reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen 2020». De prioriterte miljøgiftene som omfattes av 2020-målet – prioritetslisten – omfatter nå over 30 stoffer eller stoffgrupper som til sammen representerer over 350 enkeltstoffer. Stoffene på prioritetslisten er miljøgifter og stoffer som gir tilsvarende grunn til bekymring.
Handlingsplanen danner rammen for myndighetenes videre arbeid frem mot 2020-målet for miljøgifter og viser de viktigste prioriteringene i arbeidet med miljøgifter framover. Handlingsplanen omfatter forskning og overvåking, arbeidet med felleseuropeisk og global regulering av miljøgifter, og regulering av nasjonale utslipp. Den omfatter videre miljøgifter i produkter, og næringslivets og forbrukernes rolle, inkludert omtale av forbrukerinformasjon og muligheter for videre bransjedialog. Den beskriver også mulige tiltak for å få mindre miljøgifter fra avfall.
En viktig del av handlingsplanen er videre omtalen av tilsyn og kontroll med at regelverket om miljøgifter overholdes. Tilsyn og kontroll av miljøgifter i forbrukerprodukter er høyt prioritert. Gjennom Miljødirektoratets tilsynsarbeid kontrolleres årlig 700-900 produkter og 100-140 importører og forhandlere av forbrukerprodukter, og det legges økt vekt på kontroll av netthandel. Det har også vært en økning i budsjettet til analyser av produkter. Miljødirektoratet ser framover et potensiale for å øke effekten av tilsyn gjennom samarbeid/dialog med bransjen, andre myndigheter og Forbrukerrådet.