Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1326 (2018-2019)
Innlevert: 27.03.2019
Sendt: 27.03.2019
Besvart: 03.04.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Hva vil kunnskapsministeren gjøre for å forsikre seg om at barn og ansatte skal ha et godt og trygt skole- og arbeidsmiljø, og har ministeren tilstrekkelig oversikt over omfanget av volds- og trusselhendelser i skolen, og hva de bakenforliggende årsakene er til at et økende antall barn tyr til vold i skolen?

Begrunnelse

For ca. ett år siden spurte jeg kunnskapsministeren om han ville opprette en nasjonal oversikt over omfanget av vold i skolen, men svaret var dessverre negativt med begrunnelsen om å ikke påføre skolene unødvendig rapportering og flere tidstyver. NRK kunne forrige uke på nytt melde om urovekkende tall om vold mot lærere i skolen. Til grunn for saken ligger en nylig publisert undersøkelse fra arbeidstilsynet. Utdanningsforbundets leder bekrefter at tallene understøtter funn de sitter på. På denne bakgrunn lurer jeg på hvordan kunnskapsministeren vil følge opp dette for å forsikre seg om at elever og ansatte har et trygt og godt skole- og arbeidsmiljø fri for vold og trakassering.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Skolen skal være et trygt sted å være, og et godt sted å lære. Elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø er tydeliggjort i opplæringsloven og elevene spørres om læringsmiljøet i Elevundersøkelsen. Tall fra Elevundersøkelsen viser en nedgang i andelen elever som svarer at de ble slått, dyttet eller holdt fast på skolen.
Lærere har også krav på at skolen er en trygg arbeidsplass, og at skolen følger arbeidsmiljøloven og jobber aktivt for et trygt arbeidsmiljø. Kommuner som registrerer at flere lærere utsettes for vold, forklarer at dette til dels skyldes mer systematisk rapportering.
Jeg kan forsikre representanten om at regjeringen tar problemer med vold i skolen på stort alvor. Vold i skolen er imidlertid en kompleks problematikk og neppe mulig å løse med et enkelt tiltak. Det er satt i verk en rekke tiltak som kan spille positivt inn i arbeidet med et tryggere skolemiljø. Tiltak for økt kompetanse sammen med økt lærertetthet og flere helsesykepleiere gir flere trygge voksne, og mulighet for elever til å få støtte før små problemer vokser seg store. Nytt krav til samarbeid i overgangen mellom barnehage og skole skal gi barna trygghet og forutsigbarhet i overgangen, samt bidra til at skolen kan være godt forberedt på behovene til elevene som kommer. I tillegg skal den nye samarbeidsplikten mellom skolen og andre relevante aktører bidra til at barn som trenger tjenester fra eksempelvis barnevern, helsetjeneste, BUP eller annet, skal oppleve god sammenheng i hverdagen og at de ulike tjenestene samarbeider til barnets beste.
Regelverket er helt klart. Arbeidstakere skal ha det trygt på jobben og elever skal ha det trygt og godt på skolen. Det er skoleeiere og arbeidsgivere som har hovedansvaret for trygge skole- og arbeidsmiljø. Jeg vil understreke viktigheten av profesjonell ledelse, et trygt arbeidsmiljø og en åpenhetskultur på den enkelte skole. Det er viktig med godt samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte, alle ansatte og elevene.
Skoleeiere og arbeidsgivere må arbeide aktivt med forebygging av vold og trusler. Og de må håndtere hendelser på en god måte når de likevel skjer. Regelverket gir føringer for hvordan skoleeier og arbeidsgiver skal sikre et trygt og godt skole- og arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøloven krever at alle virksomheter har et avvikssystem der vold og trusler i forbindelse med arbeidet skal registreres. Systemet er en sentral del av HMS-arbeidet på den enkelte arbeidsplass og arbeidsgiver må sørge for at det finnes et slikt system. Arbeidstakerne må på sin side rapportere inn i systemet så arbeidsgiver får oversikt over hendelser som de ansatte utsettes for. Det er viktig informasjon å ha når man på arbeidsplassen skal jobbe forebyggende mot vold og trusler. Opplæringsloven har regler om hvordan skolen skal arbeide aktivt for at hver enkelt elev har et trygt og godt skolemiljø.
Disse kravene er nasjonale. Samtidig tar regelverket hensyn til at praktiseringen skjer lokalt. Rutiner og metoder skal kunne tilpasses det som fungerer på den enkelte skole og arbeidsplass.
Det er avgjørende hvordan regelverket følges opp ute i kommunene. Tilsynsrapporten fra arbeidstilsynet bør følges opp både av skoleeierne som har vært gjenstand for tilsyn, men også i resten av landet.
Det er positivt at Arbeidstilsynet i disse tilsynene ikke bare fører kontroll, men også veileder og har dialog med skolene om hvordan de kan jobbe bedre med å forebygge og håndtere vold og trusler. Kontinuerlig oppmerksomhet og læring er viktig. Tilsynsrapportene kan også bidra til lokale diskusjoner rundt praksis, rutiner og forebyggende tiltak.
Jeg har sett at det er behov for et nasjonalt initiativ for å bidra til å dele gode erfaringer, og utvikle nye gode tiltak og strategier lokalt. Jeg har derfor bedt noen fylkeskommuner og kommuner om å ta på seg en lederrolle i arbeidet med å forebygge og håndtere vold og utagerende oppførsel i skolen. Jeg ønsker å hente inn enda mer kunnskap om hva som virker lokalt, og bidra til at erfaringer om hva som gir resultater skal komme flere til gode. En nasjonal referansegruppe med eksperter på området skal være en sparringspartner for lederkommunene og fylkeskommunene. I dette arbeidet vil vi også se på behovet for videre nasjonal oppfølging.