Skriftlig spørsmål fra Jorodd Asphjell (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1332 (2018-2019)
Innlevert: 27.03.2019
Sendt: 28.03.2019
Besvart: 02.04.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Jorodd Asphjell (A)

Spørsmål

Jorodd Asphjell (A): Mener kunnskapsministeren det er riktig at mange av landets fylker ikke gir lærlingtilskudd på automatiseringsfaget, til tross for at det i læreplanene oppgis at læretiden på 1,5 år er en del av opplæringen.
Vil statsråden rydde opp i denne forskjellsbehandlingen, slik at alle elever får samme mulighet til å få læreplass og fullføre utdanningen sin?

Begrunnelse

I dag varierer det fra fylke til fylke om det gis lærlingtilskudd (Basistilskudd 1) for elever i Automatiseringsfaget, og hvor mye tilskudd som gis. Skoledelen av opplæringen i automatiseringsfaget er på tre år. Fylkene som ikke gir lærlingtilskudd i det hele tatt, begrunner dette med at retten elevene på automatiseringsfaget, allerede har fått, oppfyller retten til tre år videregående opplæring før læretiden. Men ungdomsretten gir også ungdom rett til videregående opplæring utover tre år, når læreplanen fastsetter lenger opplæringstid. I læreplanen for automatiseringsfag står læretiden på 1,5 år oppført som del av opplæringen i faget. På flyfag, som har tilsvarende treårig opplæring i skole før læretid, gis det lærlingtilskudd for alle elever når de går ut i lære.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Hovedmodellen for fag- og yrkesopplæringen forutsetter 2 år i skole og 2 år i bedrift. Av de 2 årene i bedrift er det ene et år med opplæring, mens det andre består av verdiskaping. Bedriften får tilskudd for opplæringsåret.
Automatiseringsfaget er ett av flere fag som avviker fra denne modellen. Elever på automatiseringsfaget har et tredje år i skole (Vg3 Automatisering) før de begynner i lære. Dvs. at elevene på automatisering har et ekstra år med opplæring før de begynner læretiden. Den gjenstående læretida regnes da som verdiskaping.
Ifølge reglene for lærlingtilskuddet gis det ikke tilskudd for verdiskapingsdelen. Dette gjelder for alle lærefag. For lærefag som følger hovedmodellen (2+2) regnes det ene året i lære som opplæringstid og det andre året regnes som verdiskapingstid. Lærlingtilskuddet fordeles jevnt over hele læretiden i bedrift, dvs. også for verdiskapingsdelen, men det er altså opplæringsdelen i bedrift som avgjør hvor mye tilskudd som utbetales.
Lærlingtilskuddet er for øvrig økt med 21.000 kroner per kontrakt etter at Solberg-regjeringen tiltrådte. Til sammenligning ble tilskuddet bare prisjustert under forrige regjering.
Elever i automatiseringsfaget er likestilt med andre elever (både elever på studieforberedende og elever på yrkesfag i den forstand at de får dekket de tre årene med opplæring som er fastsatt i læreplanen.
Det er som nevnt flere andre lærefag som avviker fra hovedmodellen. Blant annet rørleggerfaget som har en opplæringsmodell med 2 år i skole og 2,5 års læretid. Det er bransjene selv som har vært med på å velge ønsket opplæringsmodell for sine lærefag, og jeg støtter at noen bransjer, hvis de mener at det gir en bedre opplæring, velger en annen opplæringsmodell enn 2+2. De må dog forholde seg til rammene for offentlig finansiering av videregående opplæring, dvs. at det offentlige dekker 3 års opplæring.
Så er det korrekt at flyfagene har en spesiell ordning. I disse fagene er det fire år med opplæring, hvorav de tre første gis i skole og det siste året er kombinert med et verdiskapingsår i lærebedriften. Disse er imidlertid omfattet av landslinjeordningen og får dermed direkte finansering fra staten.
De regler som er beskrevet ovenfor er minimumskrav. Rammetilskuddet til fylkeskommunene er beregnet slik at fylkeskommunene har midler til å dekke tre års opplæring. I tillegg får de lagt inn noe ekstra midler. Fylkeskommunene kan gjøre egne politiske vedtak om økt utbetaling av lærlingtilskudd. Vi ser at noen fylkeskommuner har valgt å betale ut lærlingtilskudd til lærebedrifter som har tegnet kontrakt i avviksfag, slik som for eksempel i automatiseringsfaget.