Skriftlig spørsmål fra Masud Gharahkhani (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1327 (2018-2019)
Innlevert: 27.03.2019
Sendt: 28.03.2019
Besvart: 02.04.2019 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Masud Gharahkhani (A)

Spørsmål

Masud Gharahkhani (A): Vil kommunalministeren ta initiativ til dialog med Hallingdal-kommunene med formål om forpliktende plan som sikrer å beholde og etablere nye statlige arbeidsplasser i regionen, og vil kommunalministeren vise vilje til større satsing i Hallingdal, og ta initiativ til dialog?

Begrunnelse

Hallingdal er Norges viktigste turistregion med enormt utviklingspotensial. En distriktsregion som er avhengig aktiv statlig politikk for å bevare og skape nye kompetansemiljøer.
Hallingdølen har presentert tall fra SSB som viser økning i storbyene og reduksjon i distriktene av statlige arbeidsplasser. Siden 2013 har det blitt 4 000 flere statlige arbeidsplasser i Oslo, en økning på 6 prosent. Til sammenligning har andelen statlige arbeidsplasser i samme periode blitt redusert med 8 prosent i Hallingdal, noe som betyr reduksjon av 31 arbeidsplasser. Dette er en skremmende utvikling som må snus.
Stortinget og regjeringen har de verktøy som trengs for å ta grep for å snu sentraliseringsbølgen. Regioner som Hallingdal har ressurser og kompetanse til å ta ansvar, og er klar for å være vertskap for statlige arbeidsplasser. En ytterligere sentralisering vil være uheldig for distriktene og Norge.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Det overordnede målet for statens lokaliseringspolitikk er å skape en mer balansert lokalisering av statlige arbeidsplasser i hele landet, samtidig som vi sikrer god kvalitet i de statlige tjenestene, effektiv bruk av fellesskapets ressurser og en forsvarlig omstilling for de som berøres. Endringstakten i statlig sektor er stor, som følge av digitalisering og krav til effektivisering. Bedre og mer effektive tjenester er positivt, både for den enkelte og for næringslivet. Det er også positivt at vi kan redusere kostnader til statlig administrasjon. Samtidig innebærer endringene ofte reduksjon i kontorsteder. Hvordan nye kontorstrukturer skal se ut etter omorganiseringer, må vurderes både ut fra faglige og sektorpolitiske hensyn og i lys av målene for lokaliseringspolitikken.
Det er det enkelte departement som har ansvaret for å følge opp lokaliseringspolitikken i konkrete saker. Som grunnlag for valg av alternative steder for lokalisering, vil vilkårene for lokalisering, formålet med lokaliseringspolitikken, kostnadseffektivitet og effektiv oppgave-løsning bli lagt til grunn. De ulike hensynene må da veies mot hverandre i hvert enkelt tilfelle. Dette kan ikke kombineres med å lage forpliktende planer som sikrer en bestemt region et visst antall statlige arbeidsplasser i fremtiden.
I Granavolden-plattformen har regjeringen varslet at vi skal sikre helhetlig oversikt og koordinering av flytting, nedleggelse og opprettelse av statlige arbeidsplasser. Det står også at regjeringen vil sikre en fortsatt god regional fordeling av statlige kompetansearbeids-plasser ved strukturendringer. Dette er uttrykk for høye ambisjoner om å se blant annet omorganiseringer mer i sammenheng, og vil bli fulgt opp i det videre arbeidet med lokalisering av statlige arbeidsplasser, også i Hallingdalregionen.
Jeg hadde for en tid tilbake et møte med representanter fra Hallingdalsregionen, der de tegnet et optimistisk bilde av fremtiden for regionen. Jeg er derfor enig med representanten i at Hallingdalsregionen har et stort utviklingspotensiale. Statlige arbeidsplasser vil være en del av denne utviklingen, men privat sektor og kommunesektoren vil være de store driverne i utviklingen av arbeidsplasser også i fremtiden.