Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1336 (2018-2019)
Innlevert: 28.03.2019
Sendt: 28.03.2019
Besvart: 02.04.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Vil arbeids- og sosialministeren be utlendingsmyndighetene vurdere om avslaget på søknaden om oppholdstillatelse etter utlendingsloven er i tråd med intensjonen til regelverket, eller om det er praktisert for strengt i dette tilfellet?

Begrunnelse

Utlendinger som har fullført høyere utdanning eller fullført fagutdanning, kan søke om oppholdstillatelse i Norge som faglært i medhold av utlendingsloven.
Undertegnede er gjort kjent med at utlendingsmyndighetene i en konkret sak, omtalt i Stavanger Aftenblad 27. mars 2019, har avslått søknad om midlertidig oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker. Bakgrunnen for avslaget er at søkers masterutdanninger ikke anses nødvendig for stillingen hun er registrert med i arbeidstakerregisteret. Søker er registrert som kjøkkenassistent, mens hun etter det undertegnede har fått opplyst, er medgründer av virksomheten hun er registrert som ansatt i. Søker mener kompetansen hun har innenfor biokjemi og matvitenskap er viktig for videre utvikling av virksomheten.
Søker fremstår som godt integrert i Norge. Hun har bodd i landet i åtte år, tatt lang utdanning her, fått to barn som er født og oppvokst her, og vært med på å etablere egen bedrift. Virksomheten har skapt arbeidsplasser for flere. Avslaget på søknad om opphold medfører at både søker og hennes mann og barn må returnere til hjemlandet, og virksomheten antas å bli lagt ned. En mister med dette både en godt integrert familie og en nystartet virksomhet med flere ansatte.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Representanten Abid Q. Raja viser til en konkret sak, omtalt i Stavanger Aftenblad 27. mars 2019 der søkeren har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse som faglært.
Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler og avgjør saker og klager etter utlendingsloven. Verken regjeringen eller jeg instruerer eller påvirker utfallet av enkeltsaker med mindre det gjelder hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, eller utenrikspolitiske hensyn. Det er derfor ikke riktig av meg å uttale meg om regelverket er for strengt praktisert i en konkret sak.
Det kan likevel være grunn til å omtale sider ved det utlendingsforvaltningen tar hensyn til. I lys av representantens begrunnelse, oppfatter jeg at spørsmålet egentlig dreier seg om to forhold. Det ene spørsmålet er om søknaden om oppholdstillatelse for mor i familien er behandlet riktig etter bestemmelsen om oppholdstillatelse som faglært, utlendingsforskriften § 6-1. Det andre framstår som et spørsmål om familien som ikke hadde tillatelser som ga grunnlag for permanent opphold i Norge, likevel burde fått opphold etter utlendingsloven § 38 og utlendingsforskriften kapitel 8 om oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.
På generelt grunnlag legger jeg til grunn at både UDI og UNE har vurdert om faglærtbestemmelsens vilkår er oppfylt i søkerens sak, både med hensyn til lønn og arbeidsvilkår og utdanningens relevans for stillingen for å få arbeid som faglært. Det samme gjelder også vurderingen av grunnlag etter § 38 mv. som i utgangspunktet er en unntaksregel. Den åpner blant annet for å gi oppholdstillatelse i saker som berører barn. Hensynet til barnets beste skal da være et grunnleggende hensyn. Det betyr ikke at barnas tilknytning alene er ensbetydende med å få opphold i Norge.