Skriftlig spørsmål fra Kristoffer Robin Haug (MDG) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1339 (2018-2019)
Innlevert: 28.03.2019
Sendt: 28.03.2019
Besvart: 04.04.2019 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

Kristoffer Robin Haug (MDG)

Spørsmål

Kristoffer Robin Haug (MDG): Enkelte områder med matjord brukes til dyrking av ferdigplen til parker og hager. I mye av plendyrkingen puttes plastnett i jorda for å håndtere plenen. Det er en potensiell kilde til mikroplast i parker, hager og matjorda plenen dyrkes på. Vi risikerer også å miste god matjord hver gang ny plen skaves av med topplaget det har grodd frem i.
Mener ministeren at slik produksjon er en god måte å bruke gode matjordsarealer på, eller ser ministeren behov for regulering og incentiver for å legge om bruken?

Begrunnelse

Særlig på Østlandet brukes nå utmerket matjord til dyrking av ferdigplen til parker og hager i stedet for mat og fôr. Ofte skjer dyrkingen av plengresset på plastnett for å lette arbeidet med å rulle opp gresset før det skaves av og leveres til kjøper. Foruten plastforsøpling og tap av jordsmonn er slik produksjon intensiv med tanke på innsatsfaktorer som vanning, ugressbekjemping, og maskinkjøring for klipping som kan gi økt jordpakking. Det har også ved flere anledninger blitt observert at fugler setter seg fast i plastnett som ligger igjen på jordene etter uttak av plen.

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Produksjonen av ferdigplen startet opp i Norge i 1986. Ved plenproduksjon vil noe av jorda følge med røttene ved skjæring. Plenproduksjonen bygger imidlertid også et nytt humuslag, og vil ikke bidra til å forringe jordsmonnet mer enn flere andre produksjoner. Gressmatten skjæres tynt, og matten består i stor grad av røtter og skudd, i mindre grad av jord. Siden jorda er godt bundet under produksjonen, hindrer produksjon av ferdigplen samtidig jorderosjon i form av avrenning og vind, og gresset tilfører humus til jorda.
Hvis produksjonen fører til at jordsmonnet blir fjernet, kan kommunen følge opp saken som brudd på jordloven § 9. Bestemmelsen inneholder et forbud mot at bl.a. dyrka jord brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. I rundskriv M-3/2013 (omdisponering og deling) er det lagt til grunn at plenproduksjon rammes av forbudet hvis jordsmonn blir fjernet. Brudd på bestemmelsen i jordloven kan følges opp med bøter, eller med tvangsmulkt.
Etter det jeg har fått opplyst brukes det ved enkelte produksjoner biologisk nedbrytbart nett for å forsterke gressmatten ift. slitasje, for eksempel ved plenproduksjon til fotballbaner. Dette er imidlertid ingen vanlig produksjonsmetode i Norge.
Jeg vil ellers peke på at norske bønder er selvstendig næringsdrivende som må tilpasse produksjonen innenfor de rammebetingelsene myndighetene og markedene gir. Lønnsomhet er en forutsetning for jordbruksproduksjonen, og det er nødvendig at bøndene utnytter de markedsmulighetene som finnes for å skaffe seg inntekter. Disse mulighetene kan ligge i lokal foredling, men også i produksjon av f.eks. blomster, prydbusker, pyntegrønt, juletrær og ferdigplen. Slike produksjoner får lite eller ingen tilskudd over jordbruksavtalen, men bidrar til å opprettholde jordbruksarealene og potensialet for framtidig matproduksjon.
Slik situasjonen er i dag, ser jeg etter dette ikke behov for å regulere produksjonen ytterligere.