Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1350 (2018-2019)
Innlevert: 28.03.2019
Sendt: 29.03.2019
Besvart: 05.04.2019 av justis- og innvandringsminister Jon Georg Dale

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil statsråden vurdere forslag til endring av straffeloven, for å beskytte bedre mot stalking?

Begrunnelse

Høyesterett har 21. mars 2019 avsagt dom i sak HR-2019-563-A, (sak nr. 18-162196STR-HRET), om lovanvendelse og spørsmål om oppreisningserstatning i sak om kikking inn i boliger med filming og fotografering av unge kvinner.
Det er naturlig å ta dette til etterretning. Imidlertid registrerer jeg at dommen har vakt debatt. Det har kommet en rekke henvendelser om hvorvidt loven gir god nok beskyttelse mot snikfilming og lignende aktiviteter.
Det er stor forståelse for at slikt skaper bekymring og ubehag og kan oppleves som skremmende, selv i tilfeller der den som utsettes for det ikke umiddelbart er klar over det.
Jeg registrerer at Statsadvokaten har tatt til orde for et nytt forbud mot skult overvåking.

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: Personforfølgelse («stalking») er alvorlig og har store konsekvenser for ofrene. Det er viktig at straffelovens regler på dette området gjør det mulig å forebygge, etterforske og straffeforfølge slike handlinger på en effektiv måte.
Jeg har merket meg avgjørelsen i HR-2019-563-A, hvor en person som beveget seg rundt i et boligområde og kikket inn gjennom vinduer i boliger bebodd av unge kvinner, ble frifunnet for overtredelse av straffeloven § 266 (hensynsløs atferd) og § 266 a (alvorlig personforfølgelse). Tiltalte hadde i tre av tilfellene også fotografert og filmet kvinnene. Høyesterett uttalte i dommen at det var et vilkår for domfellelse etter bestemmelsene at det ligger innenfor gjerningspersonens forsett at fornærmede skal oppfatte krenkelsen. Det kreves også at fornærmede faktisk blir kjent med den krenkende handlingen.
Jeg har stor forståelse for at mange mener at denne type kikking og snikfotografering er klanderverdig og bør være straffbart, og jeg vil derfor foreta en vurdering av om det er behov for å endre straffeloven i lys av Høyesteretts dom. Jeg er kjent med at
statsadvokaten som førte saken for Høyesterett, har uttalt til pressen at hun vil utforme et forslag til lovendring og formidle det til Riksadvokaten. Som statsråd er jeg selvsagt åpen for å vurdere eventuelle innspill fra påtalemyndigheten.
Justis- og beredskapsdepartementet sendte i juni 2018 ut et høringsnotat om endringer i straffeloven som er knyttet til befatning med bilder som er særlig egnet til å krenke privatlivets fred. Jeg gjør oppmerksom på at dette lovgivningsarbeidet kan få betydning for straffbarheten av enkelte av de handlinger som er omtalt i dommen.