Willfred Nordlund (Sp): Er samferdselsministeren enig med justisministeren i at det er en god idé å avvikle Utrykningspolitiets sine patruljer som arbeider særskilt med tunge kjøretøy (Miljøpatruljene), når vi ser den kompetansen disse besitter, og det arbeidet de utfører for å redusere antallet farlige vogntog på veiene våre?
Begrunnelse
Først på -90 tallet etablerte Utrykningspolitiet noen patruljer (ca. 10-12 stk. nasjonalt), som skulle ha spesialkompetanse for kontroll av tunge kjøretøyer(kjent som "Miljøpatruljene").
Dette har vært mannskaper som har hatt kontroll av tunge kjøretøyer som dedikert oppgave, og har vært anerkjent og respektert i transportnæringen i nærmere tretti år.
Foruten å ha hatt en viktig rolle ute på vegene, har mannskapene tatt med seg kompetansen på tunge kjøretøy tilbake til politidistriktene. Dette har vært avgjørende for at politidistriktene har hatt faglig kompetanse til å etterforske og påtale avgjøre saker knyttet til overtredelser og ulykker med tunge kjøretøyer.
Sjefen for Utrykningspolitiet (UP9, med velsignelse fra Politidirektoratet (POD), har nå besluttet å gradvis avvikle disse patruljene. Begrunnelsen er at det visstnok gir "bedre effekt" for trafikksikkerhetsarbeidet at også disse mannskapene skal ha fokus på fart, bilbelte og rus, på linje med de øvrige patruljene i UP. Det oppleves som litt spesielt gitt den store debatten vinterens ulykker som tungbil har vært involvert i har forårsaket, men det har muligens sammenheng med at antallet fartsovertredelser, bilbeltebøter mv. er blant indikatorene som måler UP sin effektivitet?
Norsk politi mister med forslaget all kompetanse på tunge kjøretøy. Denne kompetansen kommer ikke til å bli prioritert av politidistriktene i kampen mot annen, alvorlig kriminalitet. Dette vil sannsynligvis kunne resultere i flere henleggelser av saker som blir initiert av Statens vegvesen, da politiet ikke besitter tilstrekkelig kompetanse til å etterforske og iretteføre slike saker for domstolene.
Statens vegvesen mangler hjemler for en effektiv kontroll av tunge kjøretøyer. De har for eksempel ikke hjemler for ransaking slik politiet har.
Mange (spesielt utenlandske vogntog sjåfører), manipulerer fartsskrivere ved hjelp av brytere og andre tekniske innretninger som befinner seg inne i førerhytta. Dersom føreren ikke samtykker til at kontrolløren fra Statens vegvesen får tilgang til førerhytta, kan ikke kontrolløren ta seg inn i førerhytta, slik politiet har muligheten til.
Frem til i dag, har kontrollørene i Statens vegvesen og Utrykningspolitiet utfylt hverandre på en god måte. Dette er nå satt i spill av sjefen for UP. Det må kunne forventes at Justisdepartementet har hatt en samtale med Samferdselsdepartementet om dette.