Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1366 (2018-2019)
Innlevert: 01.04.2019
Sendt: 01.04.2019
Besvart: 08.04.2019 av kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Kultur utvikler identitet, kreativitet, demokrati og styrker fellesskap. Historisk har vi brukt kulturpolitikk aktivt i nasjonsbygging. De sist tiårene har staten prioritert milliardinvesteringer i kulturinstitusjoner i Oslo på bekostning av resten av landet. En slik maktsentralisering splitter landet og skaper et A- og B-lag innen kultur, og oppleves som arrogant.
Er ikke statsråden bekymret for legitimiteten til kulturpolitikken, dersom det statlige ansvaret kun skal omfatte kulturinstitusjoner i Oslo?

Trine Skei Grande (V)

Svar

Trine Skei Grande: Stortingsrepresentanten har selvsagt rett i sin beskrivelse av kulturens viktighet. Vi er også enige om nødvendigheten av at statens kulturpolitikk favner hele landet.
Ser vi på de statlige investeringene i kulturbygg de siste tiårene, fremgår det at staten har vært markant til stede over hele landet, deriblant ved medfinansiering av Kilden kulturhus og Kunstsiloen i Kristiansand, Konserthuset i Stavanger, Stormen kulturhus i Bodø og Hålogaland teater i Tromsø.
Staten har også medvirket økonomisk ved en rekke prosjekter i Trøndelag, deriblant Rockheim, Ringve museum, Orkla Industrimuseum og Trøndelag teater.
I Bergen medvirker staten substansielt til ombyggingen av Sentralbadet til scenekunsthus, og det er i flere runder bevilget midler til bygningsmessige oppgraderinger og annen infrastruktur ved kunstmuseet KODE og ved Bymuseet i Bergen. Departementet arbeider for tiden dessuten med å finne løsninger for oppgradering og utvidelse av Den Nationale Scene i samme by; det er allerede bevilget midler til tak- og fasadearbeider på den fredede teaterbygningen.
I min periode som kulturminister har jeg sørget for investeringsmidler til kulturbygg ved museer og scenekunstinstitusjoner over hele landet, fra Lyngdal i sør til Vadsø i nord. Dette er prosjekter med solid lokal og regional forankring. Dette er de kulturbyggene lokalsamfunnene selv har uttrykt behov for, og som staten har gått inn og støttet økonomisk. I statsbudsjettet for 2019 alene klarte vi å få på plass 18 nye slike prosjekter. I tillegg har Statsbygg fått grønt lys for å realisere det lenge planlagte nybygget for Saemien Sijte på Snåsa.
I disse dager ferdigstiller Statsbygg det nye helsearkivet på Tynset, og ved Nasjonalbiblioteket i Rana pågår arbeidene med å utvide sikringsmagasinene i fjellet. Alt i alt har staten fra 1990-tallet og fram til dags dato foretatt betydelige investeringer i bygninger og annen infrastruktur for Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.
For Arkivverket har staten gjort store investeringer ved flere av etatens avdelinger, ikke minst i Bergen.
At staten de siste tiårene samtidig har store prosjekter i Oslo, har dels sammenheng med hovedstadsfunksjonen og dels med det faktum at en betydelig andel av landets befolkning er bosatt i den tilhørende regionen.
Selv om vi kan komme til å stå foran år med trangere budsjettrammer, er det min klare intensjon at vi skal fortsette å prioritere viktige kulturbyggprosjekter med god spredning over hele landet også i de kommende årene.