Skriftlig spørsmål fra Lene Vågslid (A) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1368 (2018-2019)
Innlevert: 01.04.2019
Sendt: 02.04.2019
Besvart: 08.04.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Lene Vågslid (A)

Spørsmål

Lene Vågslid (A): Er justisministeren enig med undertegnede og Høyres Justispolitiske talsperson Peter Frölich i at «stalking»-paragrafene i straffeloven bør justeres, slik Statsadvokat Kaia Strandjord tar til ordet for, slik at bestemmelsene også verner og beskytter personer utsatt for skjult overvåking og skjult kikking?

Begrunnelse

Høyesterett slår i HR-2019-563-A fast at dagens straffelov, jf. straffeloven § 266 om hensynsløs atferd, og § 266 a om alvorlig personforfølgelse, kun kan forby sniktitting eller «stalking» dersom gjerningsmannen bevisst vil at fornærmede skal oppfatte det slik at hun eller han blir overvåket. Det Høyesterett dermed sier er at planlagt kikking som ikke oppdages ikke er straffbart.
Statsadvokat Kaia Strandjord tar til ordet for at loven bør endres på dette punktet. Hun anbefaler et straffebud som rammer skjult overvåking. Høyres Justispolitiske talsperson uttalte 27.03.19 følgende til Dagbladet:

«Mitt budskap er klart. Denne loven må endres. Vi forventer det og vi står klare til å vedta dette i Justiskomiteen og i Stortinget».

Undertegnede har også uttalt støtte til behovet for endringer.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Jeg viser innledningsvis til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 1350 om samme tema fra stortingsrepresentant Silje Hjemdal.
Personforfølgelse («stalking») er alvorlig og har store konsekvenser for ofrene. Det er viktig at straffelovens regler på dette området gjør det mulig å forebygge, etterforske og straffeforfølge slike handlinger på en effektiv måte.
Jeg har merket meg avgjørelsen i HR-2019-563-A, hvor en person som beveget seg rundt i et boligområde og kikket inn gjennom vinduer i boliger bebodd av unge kvinner, ble frifunnet for overtredelse av straffeloven § 266 (hensynsløs atferd) og § 266 a (alvorlig personforfølgelse). Tiltalte hadde i tre av tilfellene også fotografert og filmet kvinnene. Høyesterett uttalte i dommen at det var et vilkår for domfellelse etter bestemmelsene at det ligger innenfor gjerningspersonens forsett at fornærmede skal oppfatte krenkelsen. Det kreves også at fornærmede faktisk blir kjent med den krenkende handlingen.
Jeg har stor forståelse for at mange mener at denne type kikking og snikfotografering er klanderverdig og bør være straffbart, og jeg vil derfor foreta en vurdering av om det er behov for å endre straffeloven i lys av Høyesteretts dom. Jeg er kjent med at statsadvokat Kaia Strandjord, som førte saken for Høyesterett, har uttalt til pressen at hun vil utforme et forslag til lovendring og formidle det til Riksadvokaten. Som statsråd er jeg selvsagt åpen for å vurdere eventuelle innspill fra påtalemyndigheten.
Justis- og beredskapsdepartementet sendte i juni 2018 ut et høringsnotat om endringer i straffeloven som er knyttet til befatning med bilder som er særlig egnet til å krenke privatlivets fred. Jeg gjør oppmerksom på at dette lovgivningsarbeidet kan få betydning for straffbarheten av enkelte av de handlinger som er omtalt i dommen.