Skriftlig spørsmål fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1386 (2018-2019)
Innlevert: 03.04.2019
Sendt: 03.04.2019
Besvart: 05.04.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Spørsmål

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Er statsråden enig i at omvendt voldsalarm er et mer effektivt verktøy for varsling til politiet når den dømte beveger seg i en forbudssone, og hvilke grep vil statsråden ta for å øke bruken av omvendt voldsalarm for voldsutøvere?

Begrunnelse

Igjen ble samfunnet vitne til et nytt partnerdrap denne uken. Et barn har mistet sin mor. Kvinnen var utstyrt med voldsalarm, men dessverre hindrer ikke voldsalarmen voldsutøveren i å komme på døra. Alarmen lar kvinnene kun varsle politiet om at vedkommende allerede er der, hvis de i det hele tatt rekker å varsle. Omvendt voldsalarm ble en teknisk og juridisk mulighet i 2013. Dette er så vidt meg bekjent en elektronisk fotlenke, som varsler politiet straks personen beveger seg inn i en forbudssone. Siden ordningen ble innført i 2013 har det vært kun 14 som har fått dom om bruk av fotlenke. Dette og flere andre partnerdrap kunne vært unngått.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet. I ytterste konsekvens fører volden til tap av liv og lar barn sitte igjen med tapet av begge omsorgspersonene. I 2018 var seks av de totalt 25 drapsofrene i Norge partner eller ekspartner til gjerningspersonen. Alle de seks ofrene var kvinner.
Når trusselbildet er alvorlig er det vesentlig at vi evner å beskytte den utsatte. De senere årene er det derfor iverksatt en rekke tiltak for å styrke politiets arbeid med vold i nære relasjoner. Omvendt voldsalarm er et av flere redskap politiet kan benytte. Ordningen er et effektivt virkemiddel og har to hovedformål. Den øker sikkerheten til den som er utsatt for vold eller trusler og flytter byrden i en trusselsituasjon fra offeret til overgriperen. I motsetning til mobil voldsalarm og besøksforbud som begge kan ilegges i forebyggende øyemed, idømmes bruk av omvendt voldsalarm som et rettighetstap etter straffeloven § 57.
Når det gjelder spørsmålet om bruken av omvendt voldsalarm har jeg fått opplyst fra Politidirektoratet at det pr. 1. april 2019 er lagt ned påstand om bruk i til sammen 23 saker. Fem personer er utstyrt med alarmenhet pr. dato. Tallet kan synes lavt, men vi har begrenset kunnskap om årsakene til dette. Jeg har derfor tatt initiativ til å gjennomføre en evaluering av denne ordningen. Målet er å frembringe bedre kunnskap om hva som hemmer, og hva som kan fremme bruken. Evalueringen gjennomføres av NOVA/OsloMet.
I tillegg vurderer nå departementet muligheten for å åpne for bruk av omvendt voldsalarm også ved straffeprosessuelt besøksforbud. Dette vil kunne senke terskelen for bruk og gjøre omvendt voldsalarm lettere tilgjengelig som beskyttelsestiltak.
Avslutningsvis vil jeg understreke betydningen av forebygging i arbeidet med vold i nære relasjoner. Forskning viser at partnerdrapene sjelden kommer uten forvarsel. I mange av sakene hadde politiet eller hjelpeapparatet kjennskap til forutgående voldsepisoder. Potensialet for å forebygge bedre og mer systematisk er derfor stort. Et eget utvalg gjennomgår nå saker med drap der gjerningspersonen er daværende eller tidligere partner. Hensikten er å avdekke hvorvidt, i hvilken grad og på hvilken måte det har forekommet svikt i det offentlige tjenesteapparats håndtering i forkant av partnerdrapssakene. Utvalget skal gi anbefalinger som kan bidra til at fremtidige drap forebygges og forhindres. Utredningen skal overleveres i mars 2020.