Willfred Nordlund (Sp): I Kystvaktas årsrapport fremkommer det at når EU-fiskere fanger ulovlig fisk i norsk økonomisk sone, har de i praksis ingen mulighet til å gripe inn.
Er regjeringen bekvem med dagens situasjon for Kystvaktas mulighet sammen med andre til å bedrive ressurskontrollen og hvilke grep vil regjeringen eventuelt foreta seg for å styrke ressurskontrollen av vår felles verdier i havet, i hele norsk økonomiske sone?
Begrunnelse
Utfordringene for fisket i Nordsjøen «er ulovlig utkast, innblanding av fisk under minstemål og at det foregår hvitvasking av fisk fra Norges økonomiske sone (NØS) og EU-sonen (britisk og dansk)».
Omfanget er ukjent. Historisk var anslagene for Barentshavet alene opp mot 100 000 tonn. Det er en stor ekstra beskatning og en betydelig økonomisk gevinst. Da klarte man å oppnå enighet med russerne om en løsning.
Hvitvaskingen foregår ved at fartøy med EU-kvote krysser grensen og fisker på norsk side, men rapporterer så fangsten som tatt i EU-sonen i Nordsjøen.
Kystvaktas sjef sier at Kystvaktas problem er manglende fysisk tilstedeværelse på de aktuelle fiskefeltene. Redusert kapasitet har ført til at «kontrollen med uttaket av fisk ute på åpent hav ikke er tilstrekkelig i forhold til forsvarlig forvaltning. Dette er svært uheldig spesielt siden det er her utenlandske fartøy er i fiske», heter det i årsrapporten.
Sammenhengen er jo at mens norske fartøy kan inspiseres ved landing eller senere i omsetningskjeden, må de utenlandske fartøyene kontrolleres til havs siden de i liten grad leverer fangsten i Norge.
Fra Kystvakta fremheves problemene med manglende helikopter. I årsrapporten er det klart at man i 2018 bare kunne bruke det nye helikopteret NH90 i 67 operative flytimer.
Det siste året Kystvakta benyttet helikoptre av typen Super Lynx – i 2014 – var antallet operative helikoptertimer 431 (året før var det 612). Bruken av blant annet overvåkningsfly som Orion avhjelper situasjonen, men i årsrapporten blir det konkludert med at man har «ikke nødvendig oversikt i fht. forsvarlig forvaltning i fiskeriene». Antallet tok som gjennomføres med Orion er av årsaker som er godt kjent dessverre redusert. Det går jeg ikke nærmere inn på nå.
I 2017 konkluderte Riksrevisjonen med at ressurskontrollen i både Skagerrak og Nordsjøen var utilstrekkelig. I 2018 hadde Kystvakta bare ett fast patruljerende havgående fartøy i sør, og det seiles nå ned ett ekstra skip fra nord under de store sesongfiskeriene. Det svekker på den andre siden kontrollen og beredskapen i nord.
Men et varmere hav bidrar samtidig til at fisken flytter seg til nye områder, og over større areal. Med større geografiske områder å overvåke forsterkes Kystvaktas problemer med samtidig kontroll flere steder.