Skriftlig spørsmål fra Ole André Myhrvold (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1409 (2018-2019)
Innlevert: 05.04.2019
Sendt: 05.04.2019
Besvart: 12.04.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Ole André Myhrvold (Sp)

Spørsmål

Ole André Myhrvold (Sp): Mener statsråden det er fornuftig med en ordning som gir støtte til maks to ladestasjoner for elbil per kommune, uavhengig av størrelse og befolkningstall, og vil statsråden ta initiativ for å gjøre ordningen mer fleksibel?

Begrunnelse

Det er et uttalt mål med flere ladestasjoner for elbil i hele landet.
I dag finnes det en støtteordning gjennom ENOVA som kommunene kan bruke. Denne gir støtte til maks to ladestasjoner per kommune, uavhengig av både befolkningsmengde og geografisk størrelse.
Norske kommuner har fortsatt svært ulik størrelse, og det er vanskelig å se logikken i at det for eksempel kun gis støtte til to el-ladestasjoner i Siljan kommune med 214 km2 og Vinje kommune med 3 100 km2.
Ifølge ordfører i Vinje er den eneste grunnen til at det ikke kommer ladestasjon på Rauland, ENVOAs begrunnelse om at det allerede er to ladestasjoner eller mer i Vinje kommune.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Regjeringen har lagt stor vekt på å tilrettelegge for elektrifisering av transportsektoren. Utviklingen i elbilandelen i nybilsalget de siste årene viser at politikken på området er vellykket: I 2018 var 31,2 prosent av nye personbiler helt elektriske. Hittil i år er tallet nesten 50 %. Norge er med dette i en global særklasse når det gjelder elbilers markedsandel. For å nå regjeringens mål for nullutslippskjøretøy, for eksempel at alle nye personbiler skal være nullutslippsbiler i 2025, er utbygging av tilstrekkelig ladeinfrastruktur avgjørende.
For at dette skal skje på en fleksibel og effektiv måte, er det lagt til grunn at utbygging av infrastruktur for alternative drivstoff skal være markedsdrevet og på et tidligst mulig stadium skje uten støtte. En markedsdrevet utbygging betyr at etterspørselen etter lading skal skape grunnlag for at profesjonelle aktører kan drive ladeinfrastruktur på kommersiell basis på samme måte som bensinstasjoner.
På et tidlig stadium har det vært behov for støtte for å sikre ladeinfrastruktur i de viktigste transportkorridorene, samt i og rundt byer. Her har Transnova, og senere Enova, vært statens virkemiddel. I de første årene brukte Enova konkurranseutlysninger for å støtte utbygging av hurtigladere langs landets viktigste transportårer. Aktører konkurrerte om opp mot 100 prosent støtte for sammenhengende utbygging, altså to hurtigladere minimum hver 50. kilometer.
Etter hvert som antallet elbiler på norske veier øker, blir det lønnsomt for private aktører å tilby lading. Dette er i stadig større grad tilfellet i store deler av landet. Enova følger nøye med på utviklingen i lademarkedet, og tilpasser sine programmer for å dekke områder hvor det fortsatt ikke kan forventes lønnsomhet, og dermed ikke vil etableres ladestasjoner uten støtte. De siste to årene har Enova forsøkt å lage en enkel ordning for fortetting, ved å tilby støtte til å etablere hurtigladere i kommuner som ikke allerede har minst to hurtigladere. Det er denne ordningen det her stilles spørsmål ved.
Ordningen har bidratt til utbygging i de fleste deler av landet, men erfaringene Enova har gjort seg er at den rettighetsbaserte ordningen ikke har bidratt til optimal utbygging av ladeinfrastruktur, ikke har bidratt til utvikling av et profesjonelt lademarked, ga høyere støttekostnader og ikke treffer godt nok der hvor ladetilbudet er dårligst eller fraværende. Derfor er det, som det ble lagt opp til i KLDs budsjettproposisjon for 2019, gjort endringer som lar Enova ta grep for å gjøre utbyggingen raskere og mer målrettet.
Enova har allerede varslet at dagens rettighetsbaserte ordning skal erstattes av en konkurransebasert støtteordning. Dette vil ta form av en serie konkurranser om støtte til helhetlig utbygging av hurtigladere i bestemte geografiske områder hvor støtte kan forventes å bidra til vekst i kjøp og bruk av elbil, og hjelpe i gang det kommersielle lademarkedet. Første runde vil gjelde Finnmark og Nord-Troms, før man på bakgrunn av erfaringene herfra går videre med andre områder. Støtteordningen stortingsrepresentant Myhrvold refererer til i sitt spørsmål vil etter planen legges ned senest 3. juni i år.
Regjeringen vil snart legge frem en handlingsplan for infrastruktur for alternative drivstoff for transportsektoren, som blant annet omtaler denne problemstillingen.