Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til helseministeren

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Sykehusene ble tatt ut av politisk forvaltning og overført til juridisk selvstendige foretak etter markedsprinsippet i 2002. Helseforetakene kan vedta endringer som nedleggelse av fødetilbud og akuttfunksjoner utenfor de politiske beslutningsprosessene. Ordførere i Nordmøre har starta opprør mot foretaksmodellen etter avgjørelsen om nedleggelse av fødeavdelingen.
Ønsker statsråden å ta politisk ansvar for styringen av tilbudet i spesialisthelsetjenesten og dermed enig i kravet om å ta sykehusene til folkevalgt styring?

Svar

Bent Høie: Selv om helseforetakene er organisert som selvstendige rettssubjekter i foretak med egne styrer, er det ikke riktig at det ikke er politisk styring av sektoren. Den demokratiske styringen og kontrollen er flyttet fra fylkespolitikere til statlig nivå; regjeringen og Stortinget.
Stortinget fastsetter lover og bevilger penger både til drift og lån til investeringer. Stortinget stiller også vilkår for tildelingen av midler hvert år når statsbudsjettet behandles. Stortinget behandler Nasjonal helse- og sykehusplan som legges fram hvert 4. år. Her vedtas den overordnede utviklingen av sektoren.
Helseforetakene er regulert bl.a. av spesialisthelsetjenesteloven og helseforetaksloven. I § 30 i helseforetaksloven framgår det at det er foretaksmøtet, altså jeg, som treffer vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver. Det samme gjelder vedtak i andre saker som antas å ha prinsipielle sider av betydning eller som antas å kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger.
Sektoren blir også styrt politisk gjennom de årlige oppdragsdokumentene og foretaksmøtene i de regionale helseforetakene. Alle helseforetak og regionale helseforetak har nå utarbeidet utviklingsplaner i tråd med nasjonal helsepolitikk.
Når det gjelder sammenslåingen av fødetilbudet i Kristiansund og Molde vil jeg vise til mitt svar til Stortingets helse- og omsorgskomite av 18. mars 2019 ifbm. Dokument 8:79 S (2018-2019):

"…Jeg mener at samling av fødeavdelingene i Molde og Kristiansund ikke er i strid med Stortingets anmodningsvedtak nr. 750 (2017–2018) "Stortinget ber regjeringen sikre en trygg og fremtidsrettet fødselsomsorg ved å sikre dagens fødeinstitusjoner". Sykehusene i Molde og Kristiansund skal slås sammen. Det er Helse Møre og Romsdal som må vurdere om det er riktig og hensiktsmessig å samle miljøene før nytt sykehus står ferdig. Jeg vil for øvrig vise til at samling av tilbud også skjedde i forbindelse med bygging av nytt sykehus i Østfold, og at dette også er lagt til grunn for utviklingen i Sykehuset Innlandet framover. ….
I styret i Helse Møre og Romsdal sin behandling av en sak om operasjonalisering av utviklingsplanen i desember 2018, ble det vist til at det i vedtatt utviklingsplan er skissert at en i 2019 skal starte prosessen med sammenslåing av fødetilbudet i Molde og Kristiansund med tanke på samling i nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal og at dette vil bli fulgt opp i tråd med vedtaket. I forbindelse med behandling av omstilingstiltak blir det oppgitt at det blir sett som hensiktsmessig å samle fødeavdelingene fra sommeren 2019.
Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal er behandlet i foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF og Stortinget har gitt lån til nytt sykehus. Jeg vurderer derfor ikke samling av de to fødeavdelingene til å være en sak som krever vedtak i foretaksmøtet etter helseforetaksloven § 30. Jeg har forøvrig i foretaksmøte om oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019) understreket at eventuelle endringer i fødetilbudet ikke må svekke det samlede fødetilbudet."

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til helseministeren

Spørsmål

Svar