Skriftlig spørsmål fra Åsunn Lyngedal (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:1426 (2018-2019)
Innlevert: 09.04.2019
Sendt: 10.04.2019
Besvart: 24.04.2019 av finansminister Siv Jensen

Åsunn Lyngedal (A)

Spørsmål

Åsunn Lyngedal (A): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at bedrifter som har svekket økonomi beholder sin rett til SkatteFUNN, når skattedirektoratet nå sier at de vil bli utelukket fra ordningen fra og med 2018?

Begrunnelse

Regjeringen sier at den satser sterkt på FoU og forutsigbarhet for næringslivet. SkatteFUNN er et av de viktigste virkemidlene for FoU, men nå er SkatteFUNN i ferd med å bli alvorlig svekket.
Etter skatteloven har bedrifter med godkjente SkatteFUNN-prosjekter krav på støtte for utført forskning- og utviklingsarbeid (FoU). Denne retten gjelder uavhengig av bedriftens økonomi. Skattedirektoratet har i januar dette året skrevet i Skatte-ABC for 2018-2019 at bedrifter som er «kriserammet» fordi halvdelen av egenkapitalen er tapt, ikke skal få SkatteFUNN-støtte fra og med 2018.
Mange FoU-bedrifter har svak økonomi og trenger SkatteFUNN for å lage nye eller forbedrete varer og tjenester. Det ville være uheldig å trekke SkatteFUNN-støtten nettopp når bedriftene trenger den mest. I alt er nærmere 50 000 aksjeselskaper i en situasjon der de defineres som kriserammet og vil bli utelukket fra SkatteFUNN-ordningen hvis skattedirektoratets innstramming blir gjennomført.
Hvis tallene er sammenlignbare med tidligere år er det trolig om lag 15 % av bedriftene som har gjennomført SkatteFUNN-prosjekter i 2018 som allikevel ikke vil få SkatteFUNN i tråd med tidligere års praksis. En slik tilbakevirkende praksis for støtte fra skattedirektoratets side kan være i strid med norsk lov, og er uheldig for forutsigbarhet for næringslivet.
Skattedirektoratet har begrunnet omleggingen i sin praksis med at det er nødvendig for å være i tråd med EØS-avtalens regler om statsstøtte. Mange land har skatteinsentiver for næringslivets FoU som ikke regnes som statsstøtte, og som derfor heller ikke må tilpasse seg EØS forordningene på området. Man skulle tro at det samme gjelder for SkatteFUNN, eller at det i det minste kunne foretas justeringer i SkatteFUNN- bestemmelsene som bringer ordningen helt klar av statsstøttereglene.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Statsstøtte er i utgangspunktet ikke tillatt etter EØS-avtalen.
Skattefunn-ordningen ble i 2002 utvidet til å omfatte alle typer foretak, uavhengig av størrelse. I den forbindelse notifiserte Finansdepartementet Efta Surveillance Authority (ESA) om lovendringen. ESA uttalte i sin beslutning 16/03/COL at

«Consequently, the scheme constitues State Aid in the meaning of Article 61(1) of the EEA Agreement.»

Ordningen ble godkjent, da statsstøtte til blant annet forskning og utvikling er tillatt på nærmere fastsatte vilkår. Senere endringer av reglene i Skattefunn er blitt meldt inn til ESA under den såkalte Gruppeunntaksforordningen (GBER). Dette innebærer en forenklet prosess hvor medlemslandet innestår for at nasjonale regler er i overenstemmelse med statsstøtteregelverket.
Skatteetaten forvalter Skattefunn-ordningen sammen med Forskningsrådet. Forskningsrådet tar stilling til om prosjektet kan godkjennes som FoU, og Skatteetaten gir støtte i form av fradrag i skatt for en andel av pådratte kostnader. For å være lovlig statsstøtte, må støtten ligge innfor rammen av det som er tillatt etter EØS-avtalen, dvs. Gruppeunntaksforordningen
Etter forordningen er det ikke tillatt å gi støtte til «foretak i vanskeligheter». Et foretak i vanskeligheter er i forordningen definert som foretak som er under, eller oppfyller vilkårene for insolvensbehandling – eller hvor mer enn halvparten av aksjekapitalen eller kapitalen som er oppført i selskapets regnskap er forsvunnet som følge av akkumulerte tap. For små og mellomstore selskaper (SMB) som har eksistert i mindre enn tre år, gjelder det unntak fra regelen om tap av aksjekapital mv. Etter definisjonen av SMB i Skattefunn må foretaket ha færre enn 250 ansatte og årlig salgsinntekt som ikke overstiger 50 millioner euro, eller en årlig balansesum som ikke overstiger 43 millioner euro. Etter norske forhold vil unntaket gjelde ganske store foretak.
Dette er generelle bestemmelser om statsstøtte, ikke spesifikke regler for Skattefunn eller støtte til forskning og utvikling. De samme reglene får blant annet anvendelse også på støtte som gis gjennom tilskuddsordninger administrert av Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Forbudet mot å gi støtte til «foretak i vanskeligheter» følger av statsstøttereglene, jf. EØS-avtalen og EØS-loven av 27. november 1992 nr. 109. Dersom det gis støtte i strid med statsstøttereglene, vil mottakeren kunne bli møtt med krav om tilbakebetaling av støtten.
Selv om forordningen har vært gjeldene rett i mange år var, det først i Skatte-ABC 2018-2019 at Skattedirektoratet tok inn en tekst med to eksempler på situasjoner hvor et foretak anses å være i vanskeligheter. Dette innebærer ikke noen endring av rettstilstanden, men er gjort for å tydeliggjøre regelverket for brukerne av Skattefunn. Skattedirektoratet har sett at det er behov for en mer utfyllende tekst og arbeider med dette.
Regjeringen er opptatt av støtte til forskning og utvikling, men slik støtte må ligge innenfor det statsstøttereglene tillater.