Skriftlig spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1444 (2018-2019)
Innlevert: 11.04.2019
Sendt: 12.04.2019
Besvart: 25.04.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): Deler justisministeren denne bekymringen, og vil justisministeren få fortgang i arbeidet med å få på plass lovverk som hjemler lagring av IP-adresser, og sikrer overgrepsofre bedre beskyttelse?

Begrunnelse

I VG 11. april 2019 kan vi lese at Kripos-sjefen er bekymret og etterlyser lengre lagringstid for IP-adresser. Det har blitt avslørt at Kripos i 263 tips om nettbaserte overgrep ikke har klart å identifisere gjerningspersonen gjennom IP-adressen, til tross for at det er bred politisk enighet om at man ønsker et krav om lagring av denne. I noen tilfeller vil dette kunne dreie seg om pågående misbruk, der manglende lagring av IP-adresse resulterer i at barn som kunne ha blitt reddet, ikke blir det. Det registreres at sjefen for Kripos har uttalt at Kripos stadig mottar tips om norske gjerningsmenn, som de ikke får gått videre med fordi Norge ikke har krav til lagring av IP-adresser. Det er ikke akseptabelt at mistenkte overgripere unnslipper på grunn av manglende lovverk.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Informasjon om hvem som har benyttet en gitt IP-adresse, er ofte svært viktig for politiets arbeid mot nettrelaterte overgrep. I mange saker er slik informasjon helt avgjørende, for eksempel når politiet avdekker eller mottar opplysninger om at en norsk IP-adresse kan knyttes til internettrelaterte overgrep mot barn, og det ikke finnes andre opplysninger enn IP-adressen som kan bidra til å identifisere gjerningspersonen. Informasjon om IP-adresser kan dessuten være avgjørende for å identifisere ofrene for kriminalitet på nett, og for å hindre at disse blir utsatt for nye overgrep.
I dag kan internettilbydere lagre opplysningene om hvilken abonnent som har benyttet en gitt IP-adresse, i inntil 21 dager for fakturerings- og sikkerhetsformål. Dette medfører at informasjonen i mange tilfeller er slettet når politiet på et senere tidspunkt får kjennskap til en IP-adresse som kan knyttes til straffbare forhold. Jeg mener at det er svært viktig å vurdere om internettilbyderne skal pålegges en plikt til utvidet lagring av denne informasjonen. Dette vil gjøre politiet bedre i stand til å møte de utfordringene som oppstår i dagens kriminalitetsbilde, der den teknologiske utviklingen har gitt kriminelle nye muligheter både til å utføre kriminalitet og unndra seg strafforfølgning.
I anmodningsvedtak nr. 944, 15. juni 2017, ba Stortinget regjeringen utrede om det rettslige handlingsrommet for generell lagring av IP-adresser og relevant trafikkdata bør utvides, og hvordan hensynet til personvern og internasjonale forpliktelser kan ivaretas. Justis- og beredskapsdepartementet har igangsatt et arbeid med å utrede disse spørsmålene. Det er på nåværende tidspunkt ikke avklart når utredningen vil være fullført, men dette har høy prioritet.
Det er viktig at spørsmålene utredes grundig, for å sikre at et slikt tiltak vil være innenfor rammen av Grunnloven og Norges internasjonale forpliktelser. Norge kan ikke uten videre legge andre lands vurderinger av de internasjonale forpliktelsene til grunn, blant annet fordi det må sees hen til hvordan tiltaket vil virke sammen med annen norsk lovgivning. Dessuten er det viktig å utrede grundig hvordan lagringsplikten kan bli mest mulig effektiv på tvers av ulike tekniske løsninger som internettilbyderne benytter, særlig ulike teknikker som gjør det mulig at et stort antall abonnenter benytter samme IP-adresse samtidig. Dette er av stor betydning for at tiltaket skal bidra best mulig til politiets avverging og oppklaring av internettrelatert kriminalitet.