Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1458 (2018-2019) Innlevert: 11.04.2019 Sendt: 12.04.2019 Besvart: 26.04.2019 av helseminister Bent Høie
Tellef Inge Mørland (A): Noen av de som er i LAR-behandling, ønsker etter hvert en nedtrapping under kontrollerte former.Hvor mange personer står i kø for et døgnbasert behandlingstilbud med LAR-nedtrapping, hvordan vurderer statsråden de helsemessige effektene av døgnbaserte LAR-nedtrappingstilbud, og i hvilken grad mener statsråden man har et godt nok utbygd behandlingstilbud innenfor denne delen av rusfeltet?
Bent Høie: Det er noe under 8 000 pasienter som er inkludert i LAR i dag. Mange av disse har vært i LAR over mange år og har opparbeidet god livsmestring. Jeg er kjent med at noen pasienter ønsker å trappe ned medikamentbruken i LAR. Slik det fremgår av LAR-forskriften, er det kun spesialisthelsetjenesten som kan starte opp og avslutte LAR-behandlingen. De senere årene har flere LAR-pasienter uttrykt ønske om nedtrapping av LAR-medikamenter. Jeg ba derfor de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentet for 2017 om at alle helseforetakene skulle gi tilbud om nedtrapping av LAR-medikamenter. Det er viktig at spesialisthelsetjenesten tilrettelegger for et slikt ønske fra pasienter sin side. For at en slik nedtrapping skal kunne gjennomføres, må dette gjøres på en forsvarlig måte. I Helsedirektoratets gjeldende retningslinje for LAR (Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet IS-1701) fremkommer det under kap. 13.1 Frivillig avslutning av substitusjonsbehandling en nærmere beskrivelse hvordan en slik avslutning i LAR kan gjennomføres: Noen pasienter velger av ulike grunner å avslutte substitusjonsbehandlingen (37). Beslutningen kan skyldes en stor grad av stabilitet i livssituasjonen, bivirkninger av substitusjonslegemiddelet eller misnøye med kontrolltiltak. I slike tilfeller er det pasienten selv som tar beslutningen etter rådgivning fra behandlingsansvarlig i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og ansvarsgruppa. Erfaring tilsier at nedtrapping skal skje langsomt og etter avtale med pasienten. Avtale om en nedtrappingsplan og oppfølgings/veiledningssamtaler under og etter nedtrappingen kan bidra til å fange opp situasjoner som kan føre til svikt i rusmestringen. Nedtrapping kan da stanses, eller behandlingen kan gjenopptas for å redusere risiko for tilbakefall. Pasienter som har avsluttet LAR, og som har behov for ny oppstart på grunn av sin opioidavhengighet, anses å ha rett til TSB. Raskt inntak må sikres for å vurdere hensiktsmessig behandling.Av retningslinjen fremgår videre at det anbefales at pasienter som velger å avslutte LAR, bør følges opp med tett rådgivning og støtte under og etter nedtrapping for å redusere risiko for tilbakefall. Det er grunn til å understreke at Helsedirektoratet nå arbeider med å revidere den gjeldende retningslinjen for LAR. Helsedirektoratet vil etter planen sende en revidert retningslinje på høring i løpet av høsten 2019. I denne retningslinjen vil også nedtrapping bli omtalt. Før denne reviderte retningslinjen vil bli gjort gjeldende, er det den nåværende retningslinjen som gjelder. Det er ingen egne behandlingstilbud for pasienter som ønsker et døgnbasert behandlingstilbud med nedtrapping i LAR. I de aller fleste døgnbaserte behandlingstilbud innen TSB er LAR integrert som en del av behandlingen. Det er bare unntaksvis døgninstitusjoner i TSB som ikke tar inn pasienter som er inkludert i LAR. Generelt er ventetidene til TSB blitt betydelig redusert de seneste årene og ved utgangen av 2018 var den gjennomsnittlige ventetiden på 35 dager. Innføringen av ordningen med fritt behandlingsvalg (FBV) har bidratt til denne nedgangen i ventetider.