Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1457 (2018-2019) Innlevert: 11.04.2019 Sendt: 12.04.2019 Besvart: 02.05.2019 av helseminister Bent Høie
Tellef Inge Mørland (A): For personer som har vært inne til behandling for rusavhengighet, er det viktig at de får et botilbud som hjelper de til å holde seg unna rus, når de kommer tilbake til kommunen de bor i.I hvilken grad blir rusavhengige som har vært i behandling tildelt bolig, der de også må bo sammen med personer i aktiv rus, mener statsråden man har et godt nok system for å skille disse to gruppene, og hva gjøres eventuelt for å sørge for at disse gruppene ikke blir plassert i det samme bomiljøet?
Bent Høie: For regjeringen er det er en målsetning at alle skal bo trygt og godt. Dette er viktig for at man skal kunne ta utdanning, danne familie, være i arbeid og ta vare på helsen sin. Boligen er også en ramme for sosialt liv og gir tilhørighet til et miljø og lokalsamfunn. Slik er det også for personer med rusproblemer som får eller har fått behandling. Slik det følger av Lov om Helse- og omsorgstjenester § 3-7 og Sosialtjenesteloven § 15 skal kommunene medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer. For personer som er utskrevet fra behandling skal tjenestene ytes av kommunene hvor vedkommende tar opphold. Som helseminister er jeg opptatt av å gi bedre tjenester til personer med rusproblemer og psykiske problemer. Opptrappingsplanen for rusfeltet (Prop. 15S (2015-2016) gir resultater som er oppløftende. Det har vært en økning på antall årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid de siste årene. I 2018 er det 15 894 årsverk, nærmere 2000 flere enn det var i 2016. Flere årsverk gir flere personer muligheter til å motta fleksible og sammensatte tjenester. Regjeringens politikk har og gitt en vekst i ambulante team (FACT- team og ACT-team) og samhandlingsteam hvor kommunene og spesialisthelsetjenesten gir flerfaglige tjenester til brukerne sammen. I flere kommuner inneholder disse et bredt spekter av tjenester som bidrar til bedringsprosessen, samt mulighet for å få hjelp til å komme bort fra rusavhengighet. Flere kommuner rapporterer om alt fra boligsosial støtte, mestringshjelp som støttesamtaler, og forberedelser til jobb eller utdanning for personer som mottar denne type tjenester. Det er flere forhold som tyder på at bosituasjonen for personer med rusmiddelproblemer har blitt noe bedre de senere årene. 73 % av personer med kjent rusmiddelavhengighet eller rusmiddelavhengighet og psykisk lidelse hadde en permanent og tilfredsstillende bosituasjon i 2017, mot 71 % i 2016 (Statistikkgrunnlag fra følgeevalueringen av Opptrappingsplanen for rusfeltet). 78 % av personer i LAR-behandling hadde en permanent og tilfredsstillende bosituasjon i 2017, mot 77 % i 2016. Tall fra KOSTRA (SSB 2016) viser en nedgang på nærmere 50 % for personer med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser blant de som står på venteliste for kommunal bolig.For å sikre denne målsetningen har regjeringen arbeidet med å samle og målrette den offentlige innsatsen på boligmarkedet særlig overfor personer med rusproblemer eller psykiske problemer. Som representanten kanskje kjenner til, har min kollega kommunalministeren den nasjonale strategien 'Bolig for Velferd' (2014-2020) i sin portefølje. Den er et bredt samarbeid mellom flere departementer. Kommunal- og moderniseringsdepartmentet (KMD) har gjennom Husbanken ansvaret for boliger og oppfølgingstjenester for personer med rusmiddelavhengighet. Et av hovedtiltakene i Husbanken handlingsplan for 2018-2020 er å etablere arbeidsprosesser for helhetlig tilbud av boliger og oppfølgingstjenester for mennesker med rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser som mangler eller risikerer å miste sin bolig. Ytterligere tiltak vil være koordinere økonomiske virkemidler som understøtter dette. Et annet eksempel er å etablere flere ACT-/FACT team. Opplysninger innhentet fra KMD viser ikke hvorvidt boliger til målgruppen er samlokaliserte eller ei. De opplyser at Husbankens virkemidler i hovedsak er tilskudd til utleieboliger som kommunene benytter i sitt arbeid med å bosette personer med rusmiddelavhengighet. Tilskuddets formål er å bidra til flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet, og personer med rusproblemer er en av flere målgrupper for tilskuddsordningen. Ved tildeling av tilskudd til utleieboliger fra Husbanken legges det vekt på at boligen skal være egnet for målgruppen, den skal ha en tilfredsstillende standard og funksjoner og lokaliseringen skal være egnet for den som skal bo der. Det legges videre vekt på at boligene bør spres i vanlige og gode bomiljøer. Tilskudd til prosjekter med samlokaliserte boliger kan ikke gis dersom boligene får et institusjonsliknende preg.Det er grunn til å minne om kommunenes ansvar etter Lov om folkehelsearbeid § 5, som sier at kommunene skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som virker inn på denne. Kommunene kan planlegge sine tjenester ved hjelp av opplysninger fra statlige helsemyndigheter og regionale og lokale myndigheters kunnskap om trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosial helseforskjeller. Jeg kan forsikre representanten om at regjeringen vil fortsette arbeidet med å utøve en politikk for å hjelpe personer med rusrelaterte og psykiske problemer, uten at det nødvendigvis settes for mange nye detaljerte krav til måten kommunene løser sine oppgaver til målgruppen.