Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1464 (2018-2019)
Innlevert: 12.04.2019
Sendt: 12.04.2019
Besvart: 29.04.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Private Barnehagers Landsforbund fikk etter eget utsagn gjennomslag for en endring i regelverket som trådte i kraft 1.1.2016, som Telemarkforsking nå har anslått at innebærer en ren overføring fra fellesskapet til barnehageeierne på hundrevis av millioner kroner årlig.
Går statsråden god for PBLs historieskriving, og gir det grunn til å vurdere PBLs innflytelse på det pågående arbeidet med å utforme nye rammebetingelser?

Begrunnelse

Private barnehager har med virkning fra 1.1.2016 fått tilskudd til å dekke pensjonskostnadene til sine ansatte tilsvarende 13 prosent av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene – uavhengig av hva barnehagen har hatt av faktiske kostnader til pensjon. I Private Barnehagers Landsforbunds årsberetning for 2017 skriver de at Utdanningsdirektoratet og PwC opprinnelig foreslo å sette dette pensjonspåslaget til ni prosent. Men etter det som PBL selv beskriver som «et svært omfattende arbeid», klarte de å overbevise departementet om at satsen burde økes. Oppjusteringen fra ni til 13 prosent førte, ifølge PBL selv, til at private barnehager fikk økt sine pensjonstilskudd med 700 millioner kroner årlig.
Nylig publiserte Telemarkforsking en rapport skrevet på oppdrag fra departementet som viser at i 2017 fikk 94 prosent av alle private barnehager et tilskudd som overgikk de faktiske kostnadene. Til sammen beregnes det at de private bare det året fikk overført rundt regnet 1 milliard kroner mer enn det som ville gitt en reell kostnadsdekning. Dagens ordning belønner eierne av barnehagene som har de dårligste pensjonsordningene og den dårligste bemanningstettheten med et tilsvarende stort overskudd.
Rapporten anslår at 700 millioner av overkompensasjonen stammer fra at de private barnehagene i snitt har lavere pensjonsprosent enn 13 prosent, mens de resterende 300 millioner kommer av at de private har fått pensjonstilskudd for flere årsverk enn de faktisk har hatt. Statistikk fra SSB viser også at private barnehager i 2017 gikk med 1,2 milliarder kroner i overskudd, hvorav om lag 1 milliard tok form av konsernbidrag fra de kommersielle kjedebarnehagene.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen ønsker et reelt mangfold i barnehagesektoren og har nylig sendt på høring en rekke forslag til regelendringer. Formålet med endringene er en sektor preget av mangfold, kvalitet og åpenhet, som gir gode barnehager for barna.

Reglene for tildeling av tilskudd til private barnehager som representanten viser til, ble endret for at driftstilskuddet til private barnehager i større grad skulle gjenspeile barnehagenes faktiske kostnader. Før regelverksendringen trådte i kraft, hadde tilskuddene til de private barnehagene blitt beregnet på bakgrunn av gjennomsnittskostnadene i kommunale barnehager inkludert kommunenes utgifter til pensjon. Siden kommunale barnehager i snitt hadde høyere pensjonsutgifter enn de private, kunne denne måten å beregne tilskuddet på føre til at de private barnehagene ble overkompensert. Kunnskapsdepartementet ga derfor i 2014 Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utrede nye modeller for finansieringen av private barnehager. Forslag til to alternative modeller for finansiering av private barnehager ble sendt ut på høring våren 2015, og ny forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager trådte i kraft fra 2016.

Som et ledd i utredningsarbeidet bestilte Utdanningsdirektoratet en rapport som ble utarbeidet av PwC i samarbeid med Telemarksforskning. Rapporten anbefalte å trekke ut de kommunale pensjonsutgiftene fra beregningsgrunnlaget, og heller bruke et påslag for å kompensere for de private barnehagenes pensjonsutgifter. Det mest treffsikre påslaget ble beregnet til å være 14 % av lønnskostnadene i de kommunale barnehagene. Et pensjonspåslag på 14 % var også det som ble foreslått i høringen Utdanningsdirektoratet sendte ut våren 2015. Basert på tilleggsberegninger gjennomført av PwC, ble påslaget satt til 13 % i forskriften som trådte i kraft fra 1. januar 2016.

Anbefalingen fra PwC og Telemarksforskning som lå til grunn for forslaget om ny finansieringsmodell, var en oppjustering fra en tidligere rapport som anbefalte at påslaget ble satt til 8 %. I beregningsgrunnlaget for den oppjusterte anbefalingen inngikk blant annet detaljert regnskapsstatistikk fra medlemsbarnehagene i PBL og informasjon om premieøkninger fra PBLs pensjonsleverandør Storebrand. Ifølge PwC og Telemarksforskning bidro dette til et mer presist anslag som tok hensyn til at det hadde funnet sted en betydelig økning i private barnehagers pensjonsutgifter i perioden mellom de to rapportene.

PBL var i dette arbeidet behjelpelige med å skaffe et oppdatert kunnskapsgrunnlag som bidro til at det kunne gis mer presise anslag.

Kunnskapsdepartementet har nå sendt på høring et forslag om endringer i regelverket for finanseringen av private barnehager, og i et slikt arbeid er det viktig at vi lytter til innspill fra ulike aktører i sektoren. Dette inkluderer naturlig nok også innspill fra eiere av private barnehager og organisasjoner for disse, som f.eks. PBL og Virke. I forslaget vi har sendt på høring foreslår vi en presisering av regelverket om at offentlig tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode, samt en rekke andre tiltak for å skape gode rammer for en mangfoldig barnehagesektor med mer åpenhet, høy kvalitet og mangfold.