Skriftlig spørsmål fra Masud Gharahkhani (A) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1486 (2018-2019)
Innlevert: 23.04.2019
Sendt: 23.04.2019
Besvart: 25.04.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Masud Gharahkhani (A)

Spørsmål

Masud Gharahkhani (A): Betyr Granavolden-erklæringens omtale av asylsøkere og flyktninger at tallet på 3 000 kvoteflyktninger er et årlig totaltall for hvor mange som får opphold etter asylsøknad, EU-relokalisering og kvoteflyktninger, hvis nei, hva er da «taket» som henvises til?

Begrunnelse

Ulike fremtredende medlemmer av regjeringspartiene omtaler Granavolden-erklæringens punkter ulikt. I erklæringen omtales dette på følgende måte:

"- Videreføre det vedtatte nivået på kvoteflyktninger.
- Nivået på kvoteflyktninger må samtidig sees i sammenheng med øvrige innvandrings- og integreringsutfordringer, herunder eventuell relokalisering fra EU."

Sylvi Listhaug fra FrP har uttalt følgende:

«I den forrige plattformen sto det at vi skulle øke antallet. Nå er taket satt. Det blir ingen flere kvoteøkninger enn 3 000. Og dersom det kommer en sterk økning til Norge, så skal tallet ned. Og det tallet skal også gjelde hvis vi skal ta imot relokaliserte mennesker fra EU.» (Aftenposten 17. januar 2019). Abid Raja i Venstre følgende:

«Likevel har vi nå en regjeringsplattform som sier klart og tydelig at vi skal ta imot 3 000 flyktninger hvert år, eller 9 000 over tre år om du vil.» «(Dagbladet 28. januar 2019).
Når ulike representanter for regjeringspartiene uttaler seg ulikt, må jeg be statsråden om en avklaring om hva som er regjeringens politikk.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Når det gjelder asylsøkere, sier Granavolden-erklæringen bl.a. at «Det er viktig å føre en asylpolitikk som holder antallet asylsøkere uten beskyttelsesbehov lavest mulig for å bruke ressursene på asylsøkere med beskyttelsesbehov og kvoteflyktninger». Det er ikke mulig å fastsette et tall for hvor mange asylsøkere som får slippe inn i landet per år. De som søker om asyl ved eller etter ankomst til Norge har rett til å få søknaden behandlet. Granavolden-erklæringen fremhever at man skal «Sikre rask behandling av asylsøknader uten at det går på bekostning av rettssikkerheten til asylsøkerne». For personer som får avslag er det viktig med rask retur, og for personer som får innvilget søknaden er det viktig med rask bosetting i en kommune.
Når det gjelder kvoten for overføringsflyktninger, sier Granavolden-erklæringen at man skal «Videreføre det vedtatte nivået på kvoteflyktninger». For 2019 foreslo Regjeringen en kvote på 3 000 plasser, jf. Prop. 1 S (2018-2019) for Justis- og beredskapsdepartementet. Dette ble vedtatt av Stortinget. Granavolden-erklæringen kom etter at 2019-budsjettet var vedtatt. I regjeringsforhandlingene ble man enige om å legge budsjettvedtaket til grunn, og det er dette det vises til i erklæringen.
Videre står det i Granavolden-erklæringen at

«Nivået på kvoteflyktninger må samtidig sees i sammenheng med øvrige innvandrings- og integreringsutfordringer, herunder eventuell relokalisering fra EU».
Kvotestørrelsen vil som vanlig bli drøftet i forbindelse med den årlige behandlingen av statsbudsjettet. Regjeringen mener det er naturlig å se kvoten i sammenheng med f.eks. antallet asylsøkere som kommer til Norge og ev. særlige utfordringer på integreringsfeltet.
I EU har man i noen tid diskutert regionale ilandføringsordninger og en fordelingsordning for å få til en mer forutsigbar og kontrollert håndtering av migranter som reiser over Middelhavet. Tanken har eksempelvis vært at ilandføring kan finne sted på europeisk side ved etablering av kontrollerte sentre, eller på nord-afrikansk side ved etablering av mottak, der FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) får som oppgave å vurdere migrantenes beskyttelses- og gjenbosettingsbehov. Man har så tenkt seg en fordelingsordning der EUs medlemsland og assosierte land bidrar med å ta imot asylsøkere/flyktninger. For ytterligere omtale av dette viser jeg til utenriksministerens redegjørelse for Stortinget 8. november 2018 og til tidligere justis-, beredskaps- og innvandringsminister Waras redegjørelse for Europautvalget 30. november 2018.
Regjeringen støtter europeiske løsninger på asyl- og migrasjonsfeltet og er i utgangspunktet positiv til et forpliktende europeisk kvotesystem og muligheter for å etablere felles asylsentre utenfor EU. P.t. foreligger det imidlertid ikke konkrete forslag om dette, utover forslag til endringer i Dublin-forordningen fra 2016, som det fortsatt er stor uenighet om. Dersom slike sentre og mottak blir etablert, og det besluttes at Norge skal bidra, vil Regjeringen at de som fordeles til Norge skal telle blant de 3 000 som nå omfattes av kvoten. Alle plassene på 2019-kvoten er blitt fordelt til ordinær gjenbosetting av flyktninger, der det primært er UNHCR som fremmer søknadene for Norge.