Skriftlig spørsmål fra Margunn Ebbesen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1487 (2018-2019)
Innlevert: 23.04.2019
Sendt: 23.04.2019
Besvart: 30.04.2019 av finansminister Siv Jensen

Margunn Ebbesen (H)

Spørsmål

Margunn Ebbesen (H): I mai 2018 la EU-kommisjonen fram forslag til regelverk som skal fremme miljømessig bærekraftig finansiering. Forslaget innebærer etablering av et rammeverk for bærekraftige investeringer, som skal gjøre det mulig å vurdere om en investering er miljømessig bærekraftig.
Vil regjeringen arbeide for at rammeverket for bærekraftige investeringer skal legge eksisterende regelverk til grunn, og at forslagene om å gi Kommisjonens kompetanse til å sette nye kriterier, fjernes?

Begrunnelse

EU-kommisjonen har kommet med et omfattende forslag til rammeverk for bærekraftige investeringer innen finanssektoren. Forslaget omtales som «taxonomy» og er en del av en større pakke, «Action Plan on Financial Sustainable Growth». Det omfatter også blant annet skog- og trenæringen. Forslaget gir et felles regelverk å forholde seg til for alle i finanssektoren, dvs. investorer og finansinstitusjoner. Forslaget vil derfor potensielt sett ha stor innflytelse og det er viktig at bærekraft defineres ihht. de eksisterende definisjoner som allerede er vedtatt for en rekke næringer, deriblant skog- og trenæringen.
Forslaget er nettopp behandlet i EU-parlamentet og de to saksordførerne har kommet med en rekke ytterliggående forslag som vil ha som konsekvens at skognæringen ikke vil bli ansett for å være en «grønn» næring. Et par eksempler som er i direkte strid med norske, politiske målsetninger; Gjødsling av skog vil ikke være bærekraftig. Dette til tross for at FNs klimapanel peker på at økt binding av karbon gjennom aktiv bruk av skogen, er et viktig klimatiltak. Gjødsling bidrar til å øke opptaket av CO2, og er et av de billigste klimatiltak vi råder over. Regjeringene stimulerer derfor aktivt til mer gjødsling av skog. Ifølge forslaget vil hele trær brukt til bioenergi ikke være bærekraftig, heller ikke bruk av grener og topper. Målsetningene for 3. generasjon biodrivstoff vil ikke være mulig å nå om forslaget ikke endres.
Forslaget innebærer også at Kommisjonen gis utstrakt myndighet, blant annet til å sette kriterier for hva som skal anses for bærekraftig virksomhet, herunder definere hva som er bærekraftig skogbruk. Dette strider mot prinsippet om at skogpolitikken er det enkelte medlemslands nasjonale kompetanse. Det eksisterer allerede et omfattende regelverk som regulerer skog- og trenæringen, f.eks. Forest Europe, REDII og LULUCF. Slik forslaget nå foreligger, vil det begrense skog- og trenæringens mulighet til å bidra i det grønne skiftet.
I arbeidet med forslaget har det blant annet kommet forslag om at det såkalte kaskade-prinsippet skal innføres. Kaskade-prinsippet innebærer at et råstoff først skal brukes der det gis størst verdiskaping. Så gjenbrukes det i andre sammenhenger, og til slutt kan råstoffet brennes. Kaskadeprinsippet har som konsekvens at det ikke er den som er villig til å betale mest for råstoffet, som får tilgang til det, og er altså et markedsforstyrrende prinsipp. Kaskade-prinsippet ble fjernet i siste runde av EU-parlamentet, men det har tidligere vært forslag om at kaskadeprinsippet skal legges til grunn. Som stor råvareprodusent og med et relativt lite hjemmemarked med en spredt befolkning vil kaskade-prinsippet være svært skadelig for norsk industri og det må følges nøye med slik at dette markedsforstyrrende prinsippet ikke dukker opp igjen som en del av forslaget.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: EU-kommisjonen la i mars 2018 frem en handlingsplan for finansiering av bærekraftig vekst. Finansdepartementet gir i Finansmarkedsmeldingen 2019 (Meld St. 24 (2018-2019)) en omtale av Kommisjonens handlingsplan og oppfølgingen av denne. Hovedmålene i handlingsplanen er å dreie kapitalen over mot mer bærekraftige investeringer for å oppnå bærekraftig og inkluderende vekst, håndtere finansielle risikoer som følger av klimaendringer mv., og fremme åpenhet og langsiktighet i finansiell og økonomisk aktivitet. Regjeringen støtter målene i EU-kommisjonens handlingsplan.
Som ledd i oppfølgingen av handlingsplanen la Kommisjonen i mai 2018 frem flere regelverksforslag, herunder et forslag til forordning om et rammeverk for å tilrettelegge for bærekraftige investeringer. Forordningen er antatt å være EØS-relevant. Formålet med det foreslåtte rammeverket er å etablere et klassifiseringssystem (taksonomi) for bærekraftige investeringer, med kriterier for å identifisere om, og i hvor stor grad, ulike typer økonomisk aktivitet kan bli vurdert som miljømessig bærekraftig. Kommisjonen satte sommeren 2018 ned en teknisk ekspertgruppe som skal bistå Kommisjonen i å følge opp handlingsplanen på flere punkter, herunder utvikle screeningkriterier for bærekraftig økonomisk aktivitet innenfor klassifiseringssystemet.
Etter min vurdering kan et godt utformet klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet bidra til å dreie kapital mot bærekraftige investeringer og hindre såkalt grønnvasking av finansielle produkter. Samtidig understreker Regjeringen i Finansmarkedsmeldingen 2019 at det er viktig at klassifiseringssystemet utformes slik at det ikke er mer komplekst enn nødvendig for formålet, og slik at det ikke er utilsiktet til hinder for omstilling av selskaper.
I sektorer hvor det allerede er etablert gode felleseuropeiske standarder for bærekraft, bør klassifiseringssystemet etter min vurdering være i samsvar med sektorstandardene. Manglende samsvar mellom etablerte standarder og det foreslåtte klassifiseringssystemet vil kunne bidra til usikkerhet om hvorvidt en økonomisk aktivitet kan anses som miljømessig bærekraftig eller ikke, og gjøre det vanskeligere å oppfylle målet om å gjøre det enklere for investorer å identifisere bærekraftige investeringer.
Det er ikke oppnådd politisk enighet i EU om den foreslåtte forordningen. Regjeringen følger arbeidet med forordningen i EU, og vil søke å påvirke prosessen slik at klassifiseringssystemet for bærekraftig økonomisk aktivitet utformes slik at det er egnet for å oppnå formålet.