Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1491 (2018-2019)
Innlevert: 23.04.2019
Sendt: 24.04.2019
Besvart: 30.04.2019 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Hvorfor ble formuleringen om å «fastholde styringsmålet» for kampflyprogrammet ikke tatt med i Prop 1S (2018-2019), og betyr dette at styringsmålet ikke lenger fastholdes?

Begrunnelse

I Prop 1S (2017-2018) sier Regjeringen at kampflyanskaffelsens styringsmål på 73,0 mrd. kroner «fastholdes». Denne formuleringen er ikke inkludert i Prop 1S (2018-2019), uten at det er eksplisitt begrunnet eller at endringen er forklart i budsjettproposisjonen. Spørsmålsstiller ønsker derfor svar på om styringsmålet er oppgitt, og hvorfor formuleringen er endret.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: I likhet med alle andre store statlige prosjekter har kampflyanskaffelsen en kostnadsramme som i henhold til statens prosjektmodell er det kostnadsnivå Stortinget har fastsatt. Denne utgjør det øvre finansielle taket for prosjektet, og er rammen det rapporteres mot.
Styringsrammen, som vi har omtalt som styringsmålet, er det kostnadsnivå utøvende etat forventes å holde prosjektet innenfor, basert på oppdrag fra ansvarlig departement. Dette er dermed en målsetting for prosjektlederen.
Kampflyprogrammet gjennomfører årlig en usikkerhetsanalyse som blant annet har til formål å gi et oppdatert anslag om hva programmets kostnad kommer til å bli. Dette er dermed et øyeblikksbilde av programmets forventede kostnad.
I årene etter at kampflyanskaffelsen ble besluttet har dette anslaget variert basert på en rekke faktorer, der den mest dominerende har vært vekslingskursen mellom norske kroner og amerikanske dollar. Forventet kostnad har i perioden ligget både over og under det prisjusterte styringsmålet, men hele tiden under kostnadsrammen.
Stortinget har årlig blitt informert om hvordan forventet kostnad fra de årlige usikkerhetsanalysene ligger sammenlignet med prisjustert styringsmål og kostnadsramme. Senest i Prop. 1 S (2018-2019), fremgår det på side 75 at forventet kostnad for kampflyanskaffelsen er estimert til 82,7 mrd. kroner, og at dette er over prisjustert styringsmål men innenfor prisjustert kostnadsramme.
Forventet kostnad er som nevnt et øyeblikksbilde som blant annet vil variere med faktorer ingen kan påvirke, slik som valuta, men også gjennom kostnadsreduserende tiltak som gjennomføres i programmet. Det flernasjonale kampflyprogrammet har derfor gjennomført en rekke kostnadsreduserende tiltak som har redusert prisene på fly og utstyr ut over hva som var forventet. Denne type tiltak gjennomføres videre og vil helt eller delvis kompensere for de negative valutaeffektene, avhengig av effekten av disse.
Kampflyprogrammet har gjennomført sine leveranser og betalt sine regninger på tid. Valutakursen mot US dollar har siden 2015 ligget over programmets opprinnelige anslag. I Prop. 1 S (2017-2018) opplyste vi at om lag 25 pst. av forventet kostnad vil være utbetalt innen utgangen av 2017. Tilsvarende opplyste vi i Prop. 1 S (2018-2019) at om lag 37 pst. av den forventede investeringskostnaden vil være utbetalt innen utgangen av 2018. Sannsynligheten for å oppnå styringsmålet vil dermed gradvis reduseres, selv om den fortsatt er oppnåelig. Hvorvidt anskaffelsen vil kunne holdes innenfor styringsmålet, vil avhenge av effekten fra kostnadsreduserende tiltak, utfallet av framtidige forhandlinger, og ikke minst av utviklingen i valutakursen de neste seks årene. Av denne årsak og det faktum at kostnadsrammen danner utgangspunkt for min rapportering, er ikke sannsynligheten for at programmet vil nå sitt styringsmål omtalt i Prop 1 S (2018-2019). Jeg har ikke forkastet styringsmålet. Dette er fortsatt målsetningen kampflyprogrammet skal jobbe for å oppnå.
Kostnadsrammen fastsatt av Stortinget i 2012 ligger for øvrig fast. Så langt har vi ingen indikasjoner på at vi ikke klarer å holde anskaffelsen innenfor denne rammen.