Begrunnelse

I Debatten på NRK (11. april 2019) om sammenslåingen av fødeavdelingene i Molde og Kristiansund uttalte helseministeren følgende: «(…) vi ser allerede at flere velger å reise til St. Olavs og føde fra den regionen. Og jeg er redd for at hvis hadde vi fortsatt som nå, så ville enda flere reist i begge retninger for å føde, og det hadde gått ut over tilbudet til hele befolkningen.»
I Tidens Krav (17. april 2019) fremkommer det at de fødende som i størst grad benytter fødetilbudet på St. Olavs hospital, kommer fra kommunene som har kortest avstand og lettest adkomst til Trondheim:

«Tall fra perioden 2014 til og med 2018 viser at fødende fra Nordmøre og Romsdal som bruker St. Olavs går ned, både i antall og som andel av alle fødende. Desidert flest kom fra Surnadal (mellom 29 og 53) og Rindal (mellom 14 og 23).»

På spørsmål fra samme avis om å dokumentere påstanden om at fødende på Nordmøre og i Romsdal velger å føde på St. Olavs hospital fordi kvaliteten på fødeavdelingen i Kristiansund og Molde er for dårlig, svarer Helse- og omsorgsdepartementet følgende:

«Det er en fare for at enda flere vil velge å føde andre steder enn lokalsykehuset uten en sammenslåing, og dermed svekke det lokale tilbudet.»

Departementet viser imidlertid ikke til noen dokumentasjon for at flere vil velge å føde andre steder hvis fødeavdelingene ikke slås sammen. Dermed begrunner statsråden sin første udokumenterte påstand ved å komme med en ny udokumentert påstand.
Påstanden fremstår særlig ulogisk når det i dag er de kommunene med kortest avstand og lettest adkomst til St. Olavs hospital som i størst grad benytter seg av fødetilbudet ved dette sykehuset. Det er ikke logisk hvorfor statsråden forventer at flere vil benytte seg av fødeavdelingen innenfor eget helseforetak, når avstanden til fødeavdelingen blir enda lengre enn i dag. Det er nettopp dette som blir resultatet for kommunene på Nordmøre hvis fødeavdelingen i Kristiansund legges ned.