Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:1502 (2018-2019)
Innlevert: 25.04.2019
Sendt: 25.04.2019
Besvart: 02.05.2019 av finansminister Siv Jensen

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): I tilrådinga si til departementet om oppkjøpskandidatane til Oslo børs skriv Finanstilsynet at børsen i dag har ei rad oppgåver av offentlegrettsleg karakter.
Kan statsråden opplyse om kva konkrete oppgåver dette er, kvifor ho eventuelt trur at Nasdaq eller Euronext skulle ynskje å halde fram med å gjere alle desse oppgåvene utan å få kompensasjon og kva det eventuelt vil koste fellesskapen dersom alle eller nokre av desse oppgåvene i staden må handterast av offentlege instansar?

Begrunnelse

I tilrådinga skriv Finanstilsynet at oppgåvene «følger direkte ved lovgivningen og ved delegasjon» og at tilsynet legg til grunn at eit oppkjøp ikkje vil få uynskte verknader på børsen si utføring av oppgåvene. Kor rimeleg det er å leggje dette til grunn, seier ein derimot svært lite om. Tilsynet poengterer likevel at dersom oppkjøpet skulle få uynskte verknader, så vil departementet kunne trekke tilbake oppgåvene som er gjevne ved delegasjon. Dette kan vanskeleg tolkast som anna enn at det føreligg risiko for at oppkjøparane vil kunne unndra seg oppgåver som Oslo børs i dag løyser, anten ved ikkje å løyse dei, ved å løyse dei så dårleg at det offentlege vil måtte overta eller ved å klage på ei eventuell oppgåveplikt til overnasjonale organ. Norske skattebetalarar har all mogleg grunn til å vente at statsråden på svært konkret vis og med fornuftige overslag synleggjer kor stor ekstrarekning dei potensielt kan få dersom Euronext eller Nasdaq etter eit eventuelt oppkjøp skulle kunne slutte å utføre oppgåver som Oslo børs i dag gjer.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Oslo Børs er per i dag tillagt flere oppgaver av offentligrettslig karakter. Oslo Børs er for det første såkalt tilbudsmyndighet og skal godkjenne tilbud og tilbudsdokument utarbeidet i forbindelse med store eieres tilbud om kjøp av aksjer i børsnoterte selskaper, samt forøvrig påse at reglene om slike tilbud overholdes av tilbyder og målselskap gjennom tilbudsprosessen. Videre har Oslo Børs flere oppgaver knyttet til børsnoterte selskapers løpende informasjonsplikt, og kan sanksjonere eventuelle overtredelser av denne plikten. Til slutt skal også Oslo Børs motta og offentliggjøre meldinger om endring av store eierposter og meldinger fra primærinnsidere.
Omfanget av delegering til regulert marked varierer mellom ulike jurisdiksjoner. I Norge regulerer verdipapirhandelloven og tilhørende forskrifter hvem som kan være ansvarlig for de forskjellige oppgavene. Oppgavene kan være lagt til Finanstilsynet, med mulighet for Finanstilsynet til å delegere til andre å utføre oppgaven, eller til et regulert marked direkte, men med mulighet for Finansdepartementet å bestemme ved forskrift at kompetansen skal utøves av Finanstilsynet. Noen oppgaver er også lagt til Finanstilsynet, men med mulighet for Finansdepartementet å delegere oppgavene til regulert marked. Verdipapirhandelloven legger dermed opp til et fleksibelt system med hensyn til hvem som kan utføre ulike oppgaver.
Finanstilsynet har i sin tilrådning ikke reist spørsmål ved om ny eierstruktur i Oslo Børs i seg selv vil svekke grunnlaget for å delegere oppgaver av offentligrettslig karakter til børsen, eller utløse krav om økonomisk kompensasjon for å utføre slike oppgaver. Finansdepartementet vil, i samråd med Finanstilsynet, fortsette sin praksis med jevnlig å evaluere hvilken delegasjonsstruktur som er til det beste for finansmarkedenes virkemåte.