Svar
Anniken Hauglie: Jeg er ansvarlig statsråd for barneloven og reglene om barnebidrag og tvangsgjennomføring av samvær, mens Finansministeren er ansvarlig statsråd for reglene om innkreving av barnebidrag. Spørsmålet besvares av meg, med innspill fra Finansministeren.
Det følger av barneloven at foreldre har plikt til å bære utgiftene til barnets forsørgelse og utdanning etter deres økonomiske evne, når barnet selv ikke har midler til det. Dersom den ene eller begge foreldrene ikke bor sammen med barnet, oppfylles forsørgingsplikten ved at faste pengetilskudd (barnebidrag) betales til barnet. Barnebidraget utbetales til den barnet bor fast sammen med, som forvalter barnebidraget på vegne av barnet. Barnebidrag er i utgangspunktet et privatrettslig anliggende, og foreldre kan avtale og betale barnebidrag seg imellom uten å involvere det offentlige. Dersom foreldrene ikke blir enige, eller av andre grunner ønsker det, kan de be det offentlige ved Arbeids- og velferdsetaten (Nav) om å fastsette barnebidraget, og Skatteetaten om å innkreve det.
Ved manglende betaling av barnebidrag kan det ilegges purregebyr. Purregebyr kan ilegges to ganger for hver innbetalingstermin. Manglende betaling av barnebidrag er også belagt med straff. Det er et vilkår at bidragspliktige ikke har betalt til tross for at vedkommende har eller har hatt midler til å betale eller evne til å skaffe seg midler. Før den bidragspliktige anmeldes, vil kravet bli forsøkt innfordret blant annet ved motregning, utleggstrekk og utleggspant.
Det er bred enighet om at det er viktig for barn å ha så god kontakt som mulig med begge foreldrene sine, selv om de ikke lever sammen. Dette er også utgangspunktet i barneloven, som sier at barnet har rett til samvær med begge foreldrene sine. Samværsfradraget i barnebidraget fastsettes på bakgrunn av muntlig eller skriftlig avtalt samvær eller offentlig fastsatt samvær, og skal dekke de utgiftene den bidragspliktige har under samværet, og som bidragsmottakeren samtidig sparer. Dersom det ikke er samvær, er det heller ikke samværsutgifter, og det gis ikke fradrag i barnebidraget. Den eneste vurderingen Nav foretar er følgelig om det er samvær eller ikke, og ikke hva som er årsaken til at det er lite eller ikke noe samvær. Det er ikke bidragsreglenes formål hverken å håndtere eller løse konflikter mellom foreldrene om samvær.
Etter dagens regelverk er tvangsmiddelet ved manglende etterlevelse av dom, rettsforlik eller avtale med tvangskraft om samvær at domstolene kan ilegge bostedsforelderen en tvangsbot som løper hver gang samværsretten ikke gjennomføres, med mindre oppfyllelse av samværsretten er "umulig". Som eksempel på umulighet kan nevnes tilfeller der det er risiko for at barnet blir utsatt for vold eller på annen måte behandlet slik at den fysiske eller psykiske helsen blir utsatt for skade eller fare. Videre kan den som har samværsrett kreve ny avgjørelse av hvem som skal ha foreldreansvaret og hvem barnet skal bo sammen med. Hvem av foreldrene som sikrer best mulig samlet foreldrekontakt, vil være ett av flere sentrale momenter i rettens vurdering.
Det er viktig å legge til rette for at samarbeidet mellom foreldre i delte familier styrkes - godt samarbeid vil i de fleste tilfeller gi grunnlag for gode og varige løsninger mellom foreldrene, til beste for barnet. Jeg viser i denne sammenheng til endringene i barneloven som trådte i kraft 1. januar 2018, se Prop. 161 L (2015-2016) Endringer i barnelova mv (likestilt foreldreskap) og Innst. 195 L (2015-2016). Varslingsfristen før flytting er utvidet fra seks uker til tre måneder, og det er innført meklingsplikt der foreldrene ikke er enige om barnet skal flytte. Videre er reglene om tvangsbot ved endringen klargjort og forenklet, og innkrevingen av tvangsbøtene er effektivisert ved at ansvaret er flyttet fra namsmannen til Statens innkrevingssentral (SI). Det er videre i større grad tilrettelagt for frivillig oppfyllelse av samvær i saker om samværshindring, og det er innført regler om mekling også i disse sakene. Det er et mål at endringene skal bidra til at fastsatt samvær gjennomføres, redusere konfliktnivået og forebygge hindring av samvær, samtidig som det gir grunnlag for god dialog mellom foreldrene.
Jeg legger avslutningsvis til at regjeringen har nedsatt Barnelovutvalget som skal gjennomgå barneloven, herunder vurdere bidragssystemets utforming for likestilt foreldreskap, og gjennomgå barns rettigheter, også i et internasjonalt perspektiv. Utvalget skal i tillegg blant annet vurdere samværsreglene og reglene om sanksjoner ved samværhindring.