Skriftlig spørsmål fra Ole André Myhrvold (Sp) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1520 (2018-2019)
Innlevert: 26.04.2019
Sendt: 29.04.2019
Besvart: 07.05.2019 av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen

Ole André Myhrvold (Sp)

Spørsmål

Ole André Myhrvold (Sp): Dersom ikke Norske Skog Saugbrugs får innvilget CO2-kompensasjon, hvilke andre tiltak vil statsråden da ta i bruk for å styrke konkurransekraften og økonomien til virksomheten?

Begrunnelse

Norske Skog Saugbrugs har anket Miljødirektoratets avslag om CO2-kompensasjon inn for Klima- og miljødepartementet.
Næringsministeren har tidligere svart på spørsmål knyttet til saken i spørretimen, og vi kan lese på sosiale medier i dag 26. april at statsråden også har hatt møte med lokale Høyre-representanter om saken.
Statsråden er derfor fullt klar over hvilken konkurranseulempe Norske Skog Saugbrugs har, der man hvert år taper rundt 80 millioner kroner i tapt CO2-kompensasjon.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Norske Skog Saugbrugs er omfattet av den norske CO2-kompensasjonsordningen, som ble etablert i 2013 og som gjelder frem til 2021. Formålet med ordningen er å motvirke karbonlekkasje, grunnet økning i elektrisitetspriser som følge av EUs klimakvotesystem. CO2-kompensasjonsordningen er regelstyrt og basert på ESAs retningslinjer for denne typen statsstøtte. Ordningen omfatter 15 industrisektorer, herunder aluminium, ferrolegeringer, treforedling og kjemiske produkter. Egenkraft og langsiktige kraftkontrakter inngått før 2005, året da kvotehandelssystemet ble etablert, er ikke omfattet av ordningen.
Saugbrugs har fått redusert sin utbetaling under ordningen som følge av at Norske Skog- konsernet på skjæringstidspunktet i 2012 hadde eierskap til en langsiktig kraftkontrakt inngått før 2005. Vedtaket for Norske Skog Saugbrugs ble behandlet av Klima- og miljødepartementet (KLD) etter at selskapet påklagde Miljødirektoratets vedtak. KLD opprettholdt Miljødirektoratets vedtak.
Jeg er kjent med at Norske Skog Saugbrugs har bedt KLD om å omgjøre vedtaket når det gjelder utbetalinger til selskapet i 2018, 2019 og 2020. Omgjøringsbegjæringen er begrunnet med at morselskapet til Saugbrugs – Norske Skogindustrier ASA - gikk konkurs 19. desember 2017. Saugbrugs hevder at den langsiktige kraftkontrakten – hvis den hadde stått ved lag ved konkursåpningen – ville ha bortfalt som følge av konkursen. Omgjøringsbegjæringen er til behandling hos KLD. En eventuell omgjøring av vedtaket for Norsk Skog Saugbrugs må baseres på regelverket for ordningen som angitt i Forskrift om CO2-kompensasjon for industrien, herunder bl.a. ordningens formål.
Regjeringens ambisjon er at det fortsatt skal være en CO2-kompensasjonsordningen etter 2020. Det pågår et arbeid i EU med å fastsette rammene for en slik ordning, og norske myndigheter arbeider aktivt for å fremme norske interesser i den sammenheng.
Jeg vil understreke at jeg har stor forståelse for at Saugbrugs er i en krevende situasjon, som i all hovedsak skyldes et stadig krympende marked for publikasjonspapir. Markedssituasjonen kan regjeringen vanskelig gjøre noe med, og det er heller ikke vår rolle. Jeg er også klar over at det pågår mange spennende prosjekter i Saugbrugs. Enova har støttet flere av disse, blant annet et mer energieffektivt tremasseanlegg og et biogassanlegg. Støtten som er gitt av Enova viser at regjeringen er opptatt av å styrke konkurransekraften for Saugbrugs. Totalt er det siden 2012 gitt tilsagn på om lag 114 millioner kroner til Saugbrugs for ulike prosjekter.
Regjeringen er opptatt av situasjonen til Norsk Skog Saugbrugs. Vi fører en næringspolitikk som mer generelt også kommer norsk treforedlingsindustri til gode. Vi vil legge til rette for at Saugbrugs og andre treforedlingsbedrifter kan videreutvikle og effektivisere sine virksomheter, utvikle nye, bærekraftige produkter, ta i bruk ny teknologi, styrke kompetansen til de ansatte og kompetansen til morgendagens arbeidere. Vi vil legge til rette for effektiv avvirkning og transport av tømmer, og konkurransedyktige kraftvilkår.
Regjeringen arbeider for å forlenge NVEs Program for energieffektivisering for energiintensiv industri (PFE-ordningen) med to nye femårsperioder. Gjennom PFE-ordningen får deltakende treforedlingsbedrifter fritak fra el-avgiften mot at de forplikter seg til å gjennomføre målbare energieffektiviseringstiltak. EØS-avtalen åpner for slik statsstøtte, hvis det bidrar til å bedre miljøet. Sammen med industrien har vi brukt stor innsats på å forklare og dokumentere hvordan PFE-ordningen fungerer og forventet miljøeffekt av å forlenge ordningen. På bakgrunn av dette oversendte vi til ESA i mars 2019 en ny, grundig redegjørelse av ordningen. Dette er aktiv industripolitikk i praksis.
Treforedlingsindustrien er viktig for arbeidsplasser, for bosetting, for klimaet og for norsk økonomi. Derfor må vi fortsette å sikre gode rammebetingelser for næringen. Industrimeldingen, skogmeldingen, bioøkonomistrategien, klimameldingen og regjeringens strategi for grønn konkurransekraft støtter alle opp om treforedlingsindustrien. Gjennom Prosess21, har regjeringen bedt industrien om råd til hvilken rolle prosessindustrien bør ha i overgangen til lavutslippsamfunnet.