Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:1542 (2018-2019)
Innlevert: 30.04.2019
Sendt: 02.05.2019
Rette vedkommende: Justis- og innvandringsministeren
Besvart: 07.05.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Vipps har etter hvert utviklet seg til en essensiell tjeneste i det norske samfunnet. Jeg forutsetter derfor at samme kontraheringsplikt gjelder for Vipps som for andre banktjenester. I forbindelse med at Resett ble stengt ute fra tjenesten 30. april hevder Vipps selv at man rent rutinemessig stenger ute brukersteder som bryter deres vilkår eller misbruker deres merkevare.
Er dette tilfelle, og hva gjør statsråden for å stoppe denne praksisen?

Begrunnelse

Senterpartiet er en varm tilhenger av kontraheringsplikten. Vi mener at enhver innbygger, bedrift og organisasjon skal være trygg på at man ikke vilkårlig blir nektet grunnleggende tjenester i Norge, herunder banktjenester som Vipps. I henhold til finansavtaleloven § 14 kan ikke en finansinstitusjon uten saklig grunn avslå å utføre betalingstjenester. I forarbeidene er det lagt til grunn at begrepet «saklig grunn» må tolkes meget strengt og være relatert til risiko ved å utføre selve tjenesten. Samtidig går det tydelig frem at alle andre tiltak må prøves først. Likevel synes det som om Vipps har en praksis der det tvert imot er nekting av å utføre tjenesten som gjøres før alle andre tiltak – og der dette tiltaket gjennomføres selv der det ikke er noen risiko ved å utføre selve tjenesten.
Norge er en rettsstat, og ved brudd på kontrakter mellom private aktører, herunder brukervilkår, er hovedregelen at ordinære tvisteløsningsmekanismer benyttes. Nekting av essensielle tjenester som Vipps vil i mange tilfeller kunne være betydelig mer inngripende enn de sanksjoner man har i det ordinære rettsapparatet. Å nekte en banktjeneste er ikke det samme som å stenges ute fra en bingoklubb eller et kunderabattprogram. En person uten bankkonto og grunnleggende banktjenester er i dagens norske samfunn nærmest hjelpesløs. Det er svært gode grunner til at kontraheringsplikten er streng og at Senterpartiet har slått ring om den ved enhver korsvei.
Jeg ser meget alvorlig på det som er fremkommet og forventer at statsråden gjør det samme. Jeg ber om en redegjørelse for hva som er den faktiske praksis hos Vipps, når praksisen ev. vil opphøre og hva statsråden vil foreta seg for å unngå brudd på kontraheringsplikten fremover.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Spørsmålet er stilt til finansministeren, men besvares av meg som ansvarlig statsråd for finansavtaleloven.

Av prinsipielle grunner kan jeg ikke uttale meg om enkeltsaker, men jeg viser til at finansavtaleloven § 14 første ledd fastsetter at en finansinstitusjon ikke uten «saklig grunn» kan avslå å ta imot innskudd eller utføre betalingstjenester på vanlige vilkår.

Departementet har ikke kompetanse til å avgjøre om det foreligger saklig grunn eller ikke, eller til å gripe inn overfor praksis som ikke er i samsvar med saklighetskravet i § 14 første ledd. Finanstilsynet er tilsynsmyndighet. Videre kan brukersteder eller kunder som er utestengt, klage saken inn for Finansklagenemnda. I siste instans er det domstolene som avgjør om det i en enkeltsak foreligger saklig grunn. Etter det jeg er kjent med, har Vipps for øvrig besluttet å gi Resett tilgang til betalingstjenesten igjen.