Skriftlig spørsmål fra Anette Trettebergstuen (A) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1556 (2018-2019)
Innlevert: 03.05.2019
Sendt: 03.05.2019
Besvart: 09.05.2019 av kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande

Anette Trettebergstuen (A)

Spørsmål

Anette Trettebergstuen (A): Hva synes statsråden om at Språkrådets faglige råd knyttet til navneskifter overses, og hva gjør dette med Språkrådets legitimitet?

Begrunnelse

Språkrådet er statens rådgivende organ i spørsmål som gjelder det norske språk, og har kort oppsummert oppgaven med å bevare, normere og informere om det norske språket. I stadig flere tilfeller har Regjeringen valgt å overse Språkrådets faglige råd ved opprettelsen av nye navn på allerede kjente deleide eller heleide statlige virksomheter, samt kommuner og regioner. Eksempler på navn Språkrådet har advart mot, men regjeringen likevel godkjent, er Mesta, Bane Nor, Equinor, OsloMet, kommunenavnet Fjord, regionnavnet Vestland, Innlandet, samt Vy. Ved slike navneskifter brukes det store summer av fellesskapets midler, og det bør være gode grunner til at kjente merkenavn skal få nye navn. Når Språkrådets faglige råd igjen og igjen overses av myndighetene, mister Språkrådet naturlig nok legitimitet. Når folk reagerer på den siste tids navnebytter er det delvis fordi man ikke ser behovet for nye navn, og fordi pengebruken på disse navneskiftene oppleves som hinsides. Det provoserer mange at reklamebyråenes forslag til navn lyttes til i større grad enn Språkrådets faglige råd.

Trine Skei Grande (V)

Svar

Trine Skei Grande: Språkfaglige og språkpolitiske hensyn er viktige når det skal fastsettes navn på statlige og statstilknyttede organer, institusjoner og selskaper. Derfor har Kulturdepartementet fastsatt rutiner for konsultasjoner med Språkrådet i slike saker. Hensikten er å sikre at navnesaker får en god språkfaglig behandling.
I arbeidet med nye kommunenavn og fylkesnavn la Kommunal- og moderniseringsdepartementet opp til at Språkrådet skulle konsulteres. Språkrådet ga råd både til kommuner, fylkeskommuner og departementet.
Jeg har merket meg bekymringen over at de språkfaglige konsultasjonsrutinene ikke følges opp i tilstrekkelig grad, og at statlige virksomheter som konsulterer Språkrådet, i flere tilfeller har valgt å ikke følge rådene de får. Dette kan ha negative konsekvenser for den samlede oppfølgingen av språkpolitikken. Derfor sendte jeg 18. oktober 2018 et brev til de andre departementene med en påminnelse om konsultasjonsrutinene. Jeg orienterte om at staten har som ideal å skrive korrekt og forståelig, og at det ikke er anledning til vedta navneformer som direkte bryter med rettskrivingen. I brevet ba jeg om at underliggende etater blir minnet om rutinene.
Språkrådets samfunnsoppdrag er å bidra til at språkpolitikken som Stortinget har vedtatt, etterleves. I arbeidet med framlegg til en helhetlig språklov og ny språkmelding vil jeg se på hvordan vi kan styrke Språkrådets rolle og mandat i oppfølging av språkpolitikken. Det er viktig for at språket vårt skal stå sterkt også i årene som kommer.