Skriftlig spørsmål fra Lene Vågslid (A) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1567 (2018-2019)
Innlevert: 06.05.2019
Sendt: 06.05.2019
Besvart: 13.05.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Lene Vågslid (A)

Spørsmål

Lene Vågslid (A): Hva er grunnen til at Prüm-avtalen ikke er operativ slik den skulle vært og er justisministeren bekymret for at kriminelle slipper unna så lenge dette viktige samarbeidet ikke er på plass?

Begrunnelse

Aftenposten avslørte 31.april at arbeidet med det viktige samarbeidet kjent som Prüm-avtalen er kraftig forsinket. Aftenposten viser til at prosjektet er kraftig forsinket og at budsjettet har sprukket med flere millioner kroner.
I 2016 sendte daværende medlem av Justiskomiteen Hårek Elvenes (H) et spørsmål til daværende justisminister Anders Anundsen om når dette samarbeidet ville være operativt. Svaret var da at saken straks skulle legges frem for Stortinget, og videre skulle det fullføres en igangsatt IT-teknisk gjennomføringsfase.
Daværende justisminister Anders Anundsen sa følgende da saken ble lagt frem for Stortinget og godkjent av Stortinget i mai 2016:

«Det er faktisk en ganske stor dag i dag for kampen mot organisert og alvorlig kriminalitet og terror.»

Det er tverrpolitisk enighet om at dette samarbeidet er svært viktig. Det vil styrke folks rettsikkerhet og bety en stor positiv endring for bedre og langt mer effektivt internasjonalt politisamarbeid. Med raske og gode systemet skal norsk politi kunne sjekke om lag 20 millioner DNA-profiler og fingeravtrykk i alle EU-land. Samtidig skulle EU-land få søke i de over 100 000 DNA-profilene og 400 000 fingeravtrykkene i norsk politi sine registre. Straffedømte personer fra andre land knytte til avtalen skulle overføres fra landet de er dømt i til hjemlandet for å sone der.
Ifølge Aftenposten sak både 31.april og 1. mai 2019 er det bare bulgarsk og kypriotisk politi som er like trege som Norge. Norsk politi bruker minst en arbeidsuke på å gjøre datasøk etter DNA-spor fra utenlandske voldtektsmenn og kriminelle. Til sammenligning bruker Svensk Politi 15 minutter. Dette bør bekymre landets justisminister.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Norge undertegnet avtale om deltakelse i Prüm-samarbeidet høsten 2009. Jeg er enig med representant Vågslid i at det har gått lang tid fra signering. Dette skyldes flere forhold.
Norge og USA undertegnet den 8. mai 2012 en avtale om styrket samarbeid om forebygging og bekjempelse av alvorlig kriminalitet (PCSC-avtalen), jf. Prop. 54 S (2015 – 2016). Både PCSC-avtalen og Prüm-avtalen omhandler direkte søketilgang for partenes politimyndigheter i referansedata fra hverandres DNA- og fingeravtrykksregistre for kriminalitetsbekjempelse. Likhetene i avtalene gjorde det hensiktsmessig å avvente nødvendig systemutvikling for iverksettelse av Prüm-avtalen til etter dette. På samme tid ble det klart at politiets daværende fingeravtrykksregister (AFIS) ikke var teknisk kompatibelt med forpliktelsene etter Prüm-avtalen. Fingeravtrykksregistret måtte uansett, uavhengig av Prüm-tilknytning byttes ut og en nye løsning (ABIS) ble operativ i juni 2017. Funksjonaliteten for Prüm i ABIS vil bli tilgjengelig i løpet av 2019.
Prüm-avtalen forutsetter også at utenlandsk politimyndighet skal kunne søke direkte i det norske motorvognregisteret. Forslag til nødvendige endringer i vegtrafikkloven ble forelagt Stortinget gjennom Prop. 14 L (2018 – 2019), og trådte i kraft 29. mars i år. En av årsakene til at denne regelverksendringen har tatt tid, har vært behovet for å sikre nødvendig tilgang for politiet til Statens vegvesens registre.
Tilknytning til Prüm-samarbeidet gjorde det nødvendig for politiet å utvikle en saks-behandlingsløsning for å kunne håndtere den økte arbeidsmengden og informasjons-tilgangen samarbeidet medfører. Politidirektoratets målsetning har vært å få en løsning som ikke bare gir nødvendig Prüm-funksjonalitet, men som også integrerer flere politisystemer. Kompleksiteten i dette arbeidet ble imidlertid undervurdert, noe som har medført forsinkelse og kostnadsøkning.
Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet arbeider for å sikre at alle nødvendige steg blir tatt for at Prüm-avtalen kan tre i kraft. Etter ikrafttredelse vil EU-siden foreta en evaluering for å fastslå fra hvilket tidspunkt medlemsstatene kan starte utveksling av personopplysninger med Norge.
Prüm-avtalen gir ikke politiet tilgang til andre typer opplysninger enn det de allerede har tilgang til gjennom det ordinære politi- og strafferettssamarbeidet, herunder gjennom tilknytning til Schengen-samarbeidet, Interpol og Europol. Politiet må i dag anmode andre Prüm-land manuelt for søk mot deres biometri-databaser. Dette gjøres i dag i straffesaker etter en vurdering fra sak til sak. Gjennom Prüm-samarbeidet vil imidlertid informasjonsutvekslingen gjøres betydelig mer effektiv ved at det kan gjennomføres automatiske søk i opplysninger fra andre staters registre. Jeg legger imidlertid til grunn at politiet vurderer og gjennomfører de etterforskingsskritt som er nødvendige i den enkelte sak for at straffbare handlinger blir oppklart og gjerningspersoner stilt til ansvar.