Skriftlig spørsmål fra Masud Gharahkhani (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1590 (2018-2019)
Innlevert: 07.05.2019
Sendt: 09.05.2019
Besvart: 16.05.2019 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Masud Gharahkhani (A)

Spørsmål

Masud Gharahkhani (A): Vil statsråden ta politisk initiativ til et desentralisert Høgskoletilbud i Hallingdal som er tilpasset lokalt behov for kompetanse, som for eksempel sykepleieutdanning?

Begrunnelse

Hallingdal er Norges viktigste turistregion. En distriktsregion som er avhengig av aktiv statlig politikk for å bevare og skape nye kompetansemiljøer.
Før påske besøkte jeg Elverhøy Helsetun i Nesbyen som etterlyser desentralisert høgskoletilbud i Hallingdal. For Hallingdal handler dette om kompetansebygging, hindre utflytting og sikre et godt velferdstilbud til innbyggerne i distriktene.
Det har lenge vært jobbet med Høgskolen Sør-Øst med å etablere et desentralisert Høgskoletilbud innen relevante fagområder, som sykepleie. Hallingdal Sjukestugu på Ål tilbyr i dag desentralisert spesialisthelsetjeneste til lokalbefolkningen og turister i Hallingdal. Det betyr at alt er lagt til rette for å kunne realisere et desentralisert høgskoletilbud. Det står på politisk vilje.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har regional forankring i Telemark, Vestfold og Buskerud, inkludert Hallingdal. Universitetet utvikler både studietilbud og FoU i dialog og samarbeid med regionale utviklingsaktører (fylkeskommuner og kommuner) og arbeidslivet (privat og offentlig sektor). Jeg er orientert om at universitetet (og de tidligere høyskolene som i dag er en del av universitetet) har hatt et nært samarbeid med kommunene i Hallingdal både innen utdanning, forskning, utviklingsarbeid og innovasjon. Når det gjelder utdanning har det dreid seg både om desentraliserte grunnutdanninger (f.eks. sykepleier og vernepleie) og etter- og videreutdanning (f.eks. innen helsefag og lærerutdanning/skoleutvikling). Hallingdal sjukestue har lenge vært praksisarena for studenter i kliniske studier. Det har vært utviklet og gjennomført eksternt finansierte forskningsprosjekter i samarbeid med Hallingdalskommunene innenfor f.eks. helse og reiseliv.
Universitetene og høyskolene har ansvar for å følge opp de nasjonale sektormålene, der ett av målene er god tilgang til utdanning. Jeg er opptatt av at universiteter og høgskoler følger opp samfunnsoppdraget sitt for regionene. Det er styret ved institusjonene som innenfor egne rammer, strategier og prioriteringer må vurdere hvordan studieplasser bør disponeres for å utdanne flere godt kvalifiserte sykepleiere. Institusjonene må også vurdere hvordan de kan samarbeide med desentraliserte utdanningssenter, kommuner og lokalsykehus for å ivareta regionen sitt behov for sykepleiere ved for eksempel å gi desentraliserte tilbud. En eventuell styrking av det desentraliserte studietilbudet i Hallingdal kan skje ved at USN eller andre institusjoner selv bidrar til studieplasser innenfor sin gjeldende rammebevilgning, eller ved at studietilbudene blir finansiert på annen måte, for eksempel gjennom eksternfinansiering. Statlige tilleggsbevilgninger er et spørsmål som må vurderes i ordinære budsjettprosesser, på bakgrunn av budsjettinnspill fra aktuelle utdanningsinstitusjoner.
Et hovedmål med strukturreformen var å etablere mer solide og stabile fagmiljøer som kan heve utdannings- og forskningskvaliteten og bidra til kunnskaps- og kompetansebasert bærekraftig samfunnsutvikling. Reformen skal sikre tilgang til høyere utdanning av høy kvalitet over hele landet. Etableringen av flercampusinstitusjoner er et strukturelt virkemiddel for å realisere disse nasjonale politiske målene. Samtidig sikres og styrkes kvaliteten på de faglige aktivitetene og studietilbudene ved det enkelte studiested ved at stedlige fagmiljø er skrevet inn i en større faglig og organisatorisk sammenheng. I tillegg til distribuerte tilbud knyttet til flercampusinstitusjoner er utdanningstilbudene ytterligere distribuert gjennom nett- og samlingsbaserte studier på hel- og deltid. Dette tilbudet inkluderer både grunnutdanninger og etter- og videreutdanning (EVU).
USN er en kunnskaps- og kompetanseaktør som samarbeider med regionen på fylkeskommunalt og kommunalt nivå innen en rekke områder tilpasset lokale behov; teknologibasert grønn næringsutvikling, reiseliv og opplevelsesnæringer, utdanning, helse og omsorg (omsorgsteknologi), administrasjon- og ledelse. Universitetet opplyser at de er opptatt av å videreføre og videreutvikle dette samarbeidet. Gjennom utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet innenfor målområdene USN Partnerskap og USN Profesjon er det utviklet virkemidler for styrket samarbeid både med privat og offentlig sektor.
Desentraliserte utdanningstilbud (grunnopplæring og EVU) kan være finansiert over grunnbevilgningen, som oppdrag eller som betalingsstudier. Innenfor lærerutdanningene har USN nett- og samlingsbaserte bidragsfinansierte tilbud, men har i hovedsak valgt å ha samlingene på campus. Innenfor noen områder som kan være aktuelle for Hallingdal, har USN så god søkning til campusbaserte studier at universitet har prioritert det (f.eks. sykepleier). Når det gjelder helse- og sosialfag vil USN vurdere evt. nye initiativ når det gjelder desentraliserte tilbud i sammenheng med innføringen av et nytt styringssystem for disse (RETHOS).