Svar
Kjell-Børge Freiberg: Petroleumsvirksomheten er landets største og viktigste næring. Virksomheten gir lønnsomme arbeidsplasser over hele landet og har siden starten bidratt til næringsutvikling, teknologiutvikling og samfunnsutvikling som har kommet hele landet til gode. Den forutsigbare og stabile petroleumspolitikken som er ført av skiftende regjeringer over lang tid har gitt svært gode resultater.
Norge er i dag en av verdens ledende havnasjoner. Vår kystlinje er en av verdens lengste, og vi råder over hav-areal som er mer enn seks ganger større enn vårt landareal. Hver eneste dag går hundretusenvis av nordmenn til en arbeidsplass i de havbaserte næringene, som til sammen står for om lag 70 prosent av våre eksportinntekter. Norge er en av verdens største produsenter av olje og gass. Vi er en av verdens største og mest avanserte skipsfartsnasjoner. Vi er verdens nest største eksportør av fisk og sjømat. Dessuten har vi en leverandørindustri helt i verdensklasse. Norge er også helt i front når det gjelder havforskning og ansvarlig forvaltning av havets ressurser. Det er mange brukere av havet og målsettingen er å sikre en god og forsvarlig forvaltning av havets ressurser, jf. Regjeringens hav-strategi Ny vekst, stolt historie.
Petroleumspolitikken, rammer for virksomheten og avveininger mot andre samfunnsforhold har vært gjenstand for grundige vurderinger og avveininger i Stortinget over flere tiår. Stortinget har vedtatt petroleumsloven, og har blitt forelagt i detalj hvordan de ulike deler av petroleumsvirksomheten, fra åpning av områder, til gjennomføring av konsesjonsrunder og utbygging og drift av felt, er operasjonalisert.
Før et område er tilgjengelig for tildeling av utvinningstillatelser for petroleumsvirksomhet gjennomføres det en åpningsprosess som inkluderer en omfattende konsekvensutredningsprosess der det foretas en avveining mellom de ulike interesser som gjør seg gjeldende i det aktuelle området. Stortinget fatter på den bakgrunn et vedtak om ev. å åpne et område for petroleumsvirksomhet, eventuelt med avbøtende tiltak.
Når et område er åpnet og virksomheten er i gang, gjøres det videre avveiinger mellom petroleumsvirksomhet og miljø og andre brukere av havet i lys av ny kunnskap gjennom prosessene med forvaltningsplaner. De arealmessige rammer for tildeling av utvinningstillatelser er således satt av Stortinget blant annet på bakgrunn av omfattende analyser av mulige effekter på det ytre miljø, både ved beslutning om åpning av areal og i tilknytning til forvaltningsplanene.
Forvaltningsplanene oppdateres og revideres jevnlig, jf. Innst. 294 S (2015-2016). Det faglige forarbeidet er omfattende, og alle relevante fagetater er representert i dette arbeidet. I tillegg gjennomføres det offentlige høringer etter at det faglige arbeidet er fremlagt. Forvaltningsplanene er gjenstand for en omfattende politisk prosess hvor forskjellige hensyn veies mot hverandre med utgangspunkt i det omfattende faglige grunnlaget.
I tillegg til at mulig påvirkning på blant annet det ytre miljø, herunder koraller, er en del av de vurderinger og avveininger som gjøres både i en åpningsprosess og i forbindelse med forvaltningsplaner, følges hensynet til koraller også opp i de enkelte konsesjonsrundene.
I forkant av utlysning av en konsesjonsrunde er det en høring, jf. Meld. St. nr. 28 (2010-2011). I høringsrunden bes det om innspill knyttet til om hvorvidt det er tilkommet ny, vesentlig informasjon – som er relevant for beslutningen om hvor det kan være petroleumsaktivitet og på hvilke vilkår, etter at Stortinget sist sluttet seg til konkrete rammer for petroleumsvirksomheten. Eventuell ny, vesentlig informasjon om koraller vil derfor tilkomme myndighetene i denne prosessen.
Etter det jeg forstår er det konkrete området representanten viser til i sitt spørsmål i utvinningstillatelse 960 i Barentshavet. Denne tillatelsen ble tildelt i 24. konsesjonsrunde.
I utlysningen til 24. konsesjonsrunde er det blant annet stilt følgende vilkår:
"Rettighetshaverne pålegges å foreta nødvendig kartlegging av eventuelle forekomster av korallrev og andre verdifulle bunnsamfunn herunder viktige tobishabitater som kan bli berørt ved petroleumsaktivitet i de aktuelle blokkene, og å sikre at slike eventuelle forekomster ikke nedslammes eller skades av petroleumsaktiviteten. Det kan stilles særskilte krav for å unngå skade på slike forekomster […]."
Påleggene følges opp av selskapene. I det faglig grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet i 2017 fremgår det at "Det ble i 2009 gjennomført leteboring ved Sularevet og utslipp av borekaks med krav om tiltak for a redusere nedslamming av spesifikke korallstrukturer. Med disse restriksjonene er det i ettertid ikke funnet tegn til at de nærmeste korallstrukturene er påvirket av boringen." Det fremgår også at "Det er flere store utbygginger av olje- og gassfelt i områder på kontinentalsokkelen i Norskehavet, også i områder med høy tetthet av korallrev (f.eks Kristin, Åsgard og Morvin ). Disse utbyggingene ligger i noen tilfeller helt opp til korallrevene." I oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet - Meld. St. 35 (2016–2017) – konkluderes det med at "Målet om at «aktiviteter i særlig verdifulle og sårbare områder skal foregå på en måte som ikke truer områdenes økologiske funksjoner eller naturmangfold» vurderes i det faglige grunnlaget som nådd for Sularevet, Iverryggen, Den arktiske front, samt Jan Mayen og Vesterisen."
Ifølge rapporten "Petroleumssektoren og hensynet til marint miljø" utgitt i 2016 av Miljødirektoraret har kunnskapen om havbunnen økt betraktelig. I tillegg til myndighetenes kartleggingsprogram MAREANO, har olje- og gassnæringen bidratt med mye ny og viktig kunnskap om havbunnen i forbindelse med grunnlagsundersøkelser før boring av brønner og ved planlegging av utbygginger og rørledningstraseer.
I denne konkrete utvinningstillatelsen er det stilt krav om at det skal bores en letebrønn senest innen 22. juni 2020. Før brønnen kan bores vil miljømyndighetene utstede en boretillatelse, der det kan stilles særskilte vilkår ved behov. Dersom det gjøres drivverdige funn av hydrokarboner i området vil det, i tråd med petroleumsloven, utarbeides en plan for utbygging og drift (PUD). En viktig del av en slik plan er en konsekvensutredning som vurderer de ev. miljømessige konsekvensene av en utbygging.
Fiskerinæringen er utenfor mitt konstitusjonelle ansvarsområde, og det er således fiskeriministeren som bør besvare de forhold som gjelder fiskerinæringen. Jeg kan imidlertid forsikre representanten om at petroleumsvirksomheten er underlagt velutviklede og strenge rammer for virksomheten generelt, som også sikrer ivaretakelse av koraller og andre sårbare bunnsamfunn.