Skriftlig spørsmål fra Terje Aasland (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1592 (2018-2019)
Innlevert: 09.05.2019
Sendt: 09.05.2019
Besvart: 20.05.2019 av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen

Terje Aasland (A)

Spørsmål

Terje Aasland (A): Et innlegg i Fri Fagbevegelse 1. mai omtaler et mulig “smutthull” i refusjonsordningen.
Har det vært en endring av praksis for ordningen, og hva er statsrådens kommentar til dette innlegget?

Begrunnelse

Hele innlegget finnes på: https://frifagbevegelse.no/maritim-logg/ser-vi-en-styrt-avvikling-av-refusjonsordningen-spor-sjomannen-jan-nilsen-6.158.626359.f1c9cb3279

Noen utdrag følger:

"Opplysninger jeg har fått i dag, viser at nettolønnsordningen som er en av forutsetningene for å bevare norske sjøfolk langs kysten og på norsk sektor, og som regjeringen også åpnet for å kunne brukes i NIS, kan vise seg å bli vanskelig for mange rederier å forholde seg til. Dette fordi Sjøfartsdirektoratet har funnet et smutthull der de kan kreve tilbake penger for en sjømann som slutter i rederiet og begynner på land før det er gått 130 dager av et kalenderår."

(...)

"Regelen for å komme inn under nettolønnsordningen, slik jeg har forstått det, er at sjømannen skal ha stått ombord i minst 130 dager for opptjene skattefradraget. Det vil si at dersom en sjømann sier opp og begynner på land, så må rederiet betale tilbake pengene som er utbetalt for han. Dette går også flere år tilbake i tid.
Konsekvensen for et rederi kan det fort bli flere hundre tusen kroner å betale tilbake.
Reaksjoner jeg har sett fra et par rederi som rammes av dette, gjør meg urolig for rekrutteringen av norske sjøfolk i tiden som kommer. Dette vil ramme Norske sjøfolk på flere måter.
Det har blant annet vært en tradisjon i mange rederier å tilby sommerjobb til skoleelever. Bare i ett rederi kan det bli så mange som 5-6 skoleelever som får praktisk erfaring over sommeren. De risikerer nå å ikke få komme om bord fordi rederiet risikerer å måtte betale tilbake flere titalls tusener bare på skolelevene."

"Dette får også konsekvenser for sjøfolk som måtte gå på land på grunn av krisen i offshore og som ikke har opptjent 130 dager. Rederiet risikerer økonomisk tap hvis sjømannen slutter før han har stått opptjeningstiden for å få skattefradraget. Da må de betale tilbake nettolønnen på han. Risikoen i dette kan bli at rederier, for å være på den sikre siden, flagger om til NIS, og norske sjøfolk vil igjen møte lukkede dører.
Den norske sjømannen vil da ikke få muligheten til å komme tilbake på sjøen. Dette er trist for da mister vi verdifull norsk kompetanse.
Regelen vil også ramme pensjonister og andre som tar vikarjobber innimellom."

"Har rederiet hatt en sjømann ansatt hele kalenderåret før sjømannen sier opp, eller han har jobbet i rederiet i flere år, kan det fort bli mye penger for rederiet hvis ikke Sjøfartsdirektoratet gir seg på dette. Vi risikerer da at flere flagger ut båtene sine i en tid da vi trenger flere norske arbeidsplasser langs kysten og på sokkelen."

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er en rettighetsbasert ordning, og et av våre viktigste virkemiddel for å bevare norsk maritim kompetanse. Regjeringen har forenklet, utvidet og styrket ordningen i 2016 og 2017. I 2017 ble ordningen også lovfestet. I revidert budsjett 2019 foreslår regjeringen å bevilge om lag 1 820 millioner kroner over ordningen.
En forutsetning for å motta tilskudd i tilskuddsordningen er at arbeidstaker har rett til sjømannsfradrag etter skatteloven. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal gi tilskudd til fulltidssysselsatte sjøfolk, og kravet om rett til sjømannsfradrag er ment å ivareta dette.
Det har vært krav om rett til sjømannsfradrag i tilskuddsordningen siden 2003. Ferievikarer eller deltidsansatte vil normalt ikke kvalifisere til sjømannsfradrag. Som følge av bedret tilgang på skatteinformasjon har Sjøfartsdirektoratet nå adgang til gjøre en mer systematisk kontroll med om kravet er oppfylt. Kontrollen som er gjennomført av Sjøfartsdirektoratet handler utelukkende om å sørge for god forvaltning av tilskuddsordningen, og av fellesskapets penger.
Det kan være ulike grunner til at Sjøfartsdirektoratets gjennomgang viser manglende rett til sjømannsfradrag for sysselsatte som det har blitt utbetalt tilskudd for, og rederiene har fått anledning til å redegjøre til Sjøfartsdirektoratet for hver enkelt ansatt med antatt feilrapportering. Eventuelle krav om tilbakebetaling vil foreligge etter at Sjøfartsdirektoratet har gjennomgått redegjørelsene fra rederiene. Frist for redegjørelse til Sjøfartsdirektoratet var 10. mai, og Sjøfartsdirektoratet er i disse dager i ferd med å gjennomgå redegjørelsene.