Svar
Ola Elvestuen: Rapportene fra FNs naturpanel og FNs klimapanel er svært alvorlige. Begge viser tydelig behovet for kraftige kursendringer globalt og i vårt eget land. Som representanten Moxnes skriver, må vi bryte koblinger i økonomien slik at inntekt og velferd fortsatt kan øke, samtidig som klima- og miljøbelastningene blir betydelig redusert. Dette er en formidabel oppgave, som Regjeringen tar svært alvorlig og prioriterer høyt. For å lykkes krever det koordinert innsats på tvers av sektorer, og samarbeid og tiltak lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Naturen har gitt grunnlag for norsk velstand og vekst, og bruken av naturressursene må være bærekraftig. Regjeringen er i gang med mange konkrete tiltak for å ta vare på naturmangfoldet og restaurere ødelagt natur. Regjeringen, den gang bestående av Høyre og FrP, la i 2015 fram Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold. I meldingen varsles en rekke tiltak for å ta vare på norsk naturmangfold. Meldingen fikk bred støtte i Stortinget og ble styrket gjennom Stortingets behandling.
Det er ikke riktig, som representant Moxnes skriver, at Stortinget har fattet vedtak om egne handlingsplaner for 400 truede arter. Tallet 400 stammer fra behandlingen av naturmangfoldloven i 2009. I lovproposisjonen er 400 nevnt som et mulig antall prioriterte arter. Det ble den gangen ikke gjort noen vurdering av best mulig virkemiddelbruk for konkrete arter. Ved behandlingen av naturmangfoldmeldingen pekte flertallet i komiteen på at det er miljømyndighetene som er best skikket til å vurdere hvilke arter som bør bli prioritert. Når det gjelder "prioriterte arter" etter naturmangfoldloven, er ikke antallet nødvendigvis det viktigste. Det er mange effektive måter å ta vare på den truede naturen på, og "prioritert art" er et godt og egnet virkemiddel for noen truede arter, men ikke for alle. Det som er avgjørende er å raskt sette i verk tiltak for de arter og naturtyper det haster mest for, og da trengs flere typer tiltak og virkemidler. Miljødirektoratet har, sammen med andre direktorater, vurdert hvordan Norge best kan ta vare på en rekke kritisk og sterkt truede ansvarsarter og truede naturtyper. Av de 90 artene som ble vurdert, har direktoratene foreslått å gjøre to til nye prioriterte arter. Direktoratenes anbefalinger omfatter også flere nye utvalgte naturtyper, områdevern, tilskudd til skjøtsel og fjerning av fremmede arter og bruk av sektorenes egne virkemidler. Vi jobber nå med å følge opp forslagene.
Istedenfor å lage separate planer for et stort antall enkeltarter, kan det altså være fornuftig å søke etter virkemidler med positiv virkning for mange arter samtidig. Den juridiske ordningen "utvalgte naturtyper" bidrar for eksempel til å ivareta viktige leveområder for insekter, og omfatter bl.a. hule eiker, slåttemark og kystlynghei.
Nær halvparten av alle truede arter og mange truede naturtyper finnes i skog. Med et treffsikkert skogvern kan vi sikre viktige leveområder for et stort antall av de over 1100 truede artene i skog, og sikre et representativt vern av norsk skogsnatur. Skogvern kan da være mer effektivt enn en rekke ulike tiltak rettet mot truede enkeltarter i skog. Regjeringen har mer enn doblet satsingen på skogvern sammenlignet med forrige regjering, og skogvernbevilgningene har de siste årene vært godt over 400 millioner kroner årlig.
Moxnes etterlyser kartlegging av artsrik gammelskog. Kartlegging av den eldste skogen er et tiltak i Meld. St. 6 (2016-2017) Verdier i vekst (Skogmeldinga). Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet samarbeider for å klarlegge dagens kunnskapsgrunnlag om hvor den den eldste skogen er, for å vurdere tiltak, herunder kartfesting, for å sikre god forvaltning av denne.
Det lever også mange truede arter i kulturlandskapet. Miljødirektoratet gir tilskudd til viktige tiltak som skjøtsel og beiting i artsrike områder og bekjempelse av fremmede arter. Slike tilskudd ses i sammenheng med jordbrukssektorens miljøprogram, som bl.a. bidrar til å ta vare på slåtteenger, kystlynghei og andre artsrike naturtyper samtidig som de også bidrar til å redusere negative effekter av arealbruk i intensive områder. Antall områder som inngår i ordningen "Utvalgte kulturlandskap i jordbruket" er doblet fra 22 områder i 2016 til 46 fram mot 2020, bl.a. for å ta vare på helhetlige kulturlandskap med et stort naturmangfold. Ordningen er et spleiselag mellom miljø- og landbruksmyndighetene.
Det er nødvendig med tiltak for å bedre tilstanden for insektene. Regjeringens strategi fra 2018 for levedyktige bestander av villbier og andre pollinerende insekter (nasjonal pollinatorstrategi) skal følges opp med konkrete tiltak. Vi er godt i gang med både kunnskapsinnhenting og en rekke konkrete tiltak. Miljødirektoratet utarbeider nå en tiltaksplan i samarbeid med berørte sektorer. Den skal være ferdig i løpet av 2019. Miljødirektoratet har en egen tilskuddsordning for tiltak for ville, pollinerende insekter på 3 mill. kroner. Fra i år gis det tilskudd til såing av blomsterstriper for pollinatorer i dyrket mark gjennom jordbrukets Regionale Miljøprogram.
Forslag til en "tiltaksplan mot fremmede skadelige arter", som vil legges fram av Miljødirektoratet før sommeren, vil innebære en sterkere innsats mot fremmede arter. Planen er utarbeidet i samarbeid med andre direktorater. Koordinerte tiltak fra myndighetene er viktig for å bekjempe fremmede arter.
Selv om vi har vernet cirka 17 % av Fastlands-Norge, så er ikke disse verneområdene representative for alle naturtyper. De ivaretar heller ikke truet natur i tilstrekkelig grad. Miljødirektoratet har identifisert 275 områder på til sammen 584 kvadratkilometer som kan dekke viktige mangler i dagens verneområder. Jeg vil sammen med andre berørte departementer ta stilling til hvilket nasjonalt omfang det supplerende vernet bør ha, og hvor det skal igangsettes konkrete verneplanprosesser.
Regjeringen har avviklet indikatoren "Inngrepsfrie naturområder" (INON) som et direkte styrende kriterium i regelverk og veiledere, men det svekker ikke innsatsen med å ta vare på større naturområder med urørt preg. Gjennom vedtatt områdevern har vi sikret betydelige arealer med det vi kan kalle villmarkspreget natur. Nasjonalparkene utgjør større naturområder med særegne eller representative økosystemer som er uten tyngre naturinngrep. Klima- og miljødepartementet har, i et eget rundskriv, fastslått at det skal vurderes innsigelse mot arealplaner som vil komme i konflikt med sammenhengende naturområder med urørt preg. Jeg vil også trekke frem arbeidet som er gjort med regionale planer for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er viktige for villrein. Det er nå vedtatt sju ulike regionale planer, som vil være et stort og viktig tiltak for å bevare de gjenværende leveområdene for villrein.
For økosystemene i kyst og ferskvann sikres en planmessig forvaltning og restaurering ved Norges gjennomføring av Vanndirektivet. Hvert 6. år lager vi helhetlige vannforvaltningsplaner for alle økosystemer i innsjøer og vassdrag, grunnvann og kystnært vann. Regjeringen godkjente Norges første vannforvaltningsplaner i 2016. I denne første planperioden prioriterer vi gjennomføring av tiltak i alle sektorer som har ansvar for at dagens tilstand er forringet eller ødelagt. Arbeidet med planene for 2022 til 2027 er også startet opp. I denne sammenhengen vil jeg også nevne at Regjeringen nå utreder muligheten for å innføre en helhetlig forvaltning for økosystemene på land.
Regjeringen viderefører arbeidet med restaurering av myr og annen våtmark, som et klima- og naturmangfoldtiltak. Arbeidet har pågått siden 2015. Gamle grøfter er lukket i en rekke restaureringsprosjekter i myr og annen våtmark. Regjeringens forslag om å innføre forbud mot nydyrking av myr er nå vedtatt av Stortinget og oppfølgingen er i gang. Gjennom vannforvaltningsplanene gjøres det et omfattende arbeid for restaurering av vassdrag. Andre typer restaurering er kalking av forsurede vassdrag og bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris.
Parisavtalen og målet om 1,5 graders oppvarming krever storstilt omstilling av samfunnet, i et tempo og en snuoperasjon som verden ikke har erfart før. For å begrense oppvarmingen til 1,5 °C må klimagassutslippene reduseres med 40-50 % innen 2030 sammenlignet med 2010. I 2050 må utslippene av CO2 være netto null - da må det fjernes minst like mye CO2 fra atmosfæren som det slippes ut. Dyptgripende og raske omstillinger må skje i alle viktige sektorer som energi, industri, transport, jord-, skogbruk og byutvikling.
Norge har lovfestet at vi skal redusere utslippene med 40 % innen 2030. Det skal vi gjøre i samarbeid med EU. Regjeringen har et mål om å redusere ikke-kvotepliktige utslipp med 45 prosent fra 2005 – 2030. Ikke-kvotepliktige utslipp inkluderer hovedsakelig utslipp fra transport, jordbruk, avfall, oppvarming, men også enkelte utslipp fra industrien og petroleumsvirksomheten som ikke er omfattet av EUs kvotesystem. Regjeringen vil utarbeide en plan for å oppfylle Norges klimaforpliktelser med 45 prosent innenlandsk reduksjon i ikke-kvotepliktig sektor når en avtalte med EU om felles oppfyllelse er på plass.
Regjeringen har også i klimaloven lovfestet et mål om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. I Granavolden-plattformen sier regjeringen at vi vil redusere utslippene med 90-95 % sammenlignet med utslippsnivået i 1990. Omstillingen til et lavutslippssamfunn må også bidra til en utvikling som sikrer det biologiske mangfoldet og et bærekraftig velferdssamfunn. Regjeringen mener likevel det i det grønne skiftet finnes betydelige forretningsmuligheter for virksomheter som leverer bærekraftige tjenester og produkter. Som regjeringen skriver i strategi for grønn konkurransekraft, lavutslippssamfunnet skal ikke være et lavinntektssamfunn. Regjeringen vil føre en politikk som styrker Norges konkurransekraft, skaper grønn vekst og nye grønne arbeidsplasser, samtidig som utslippene av klimagasser reduseres.
Regjeringen vil fremme den grønne omstillingen. Jeg har gitt Miljødirektoratet og en rekke andre etater i oppdrag å utrede ulike tiltak og virkemidler som kan utløse minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepiktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005. Utredningen skal brukes som et underlag for å utarbeide en plan for hvordan vi skal oppfylle Norges klimaforpliktelser. Regjeringen vil også legge frem en handlingsplan for grønn skipsfart og en egen hydrogenstrategi. Vi skal også aktivt bidra til utvikling av avansert biodrivstoff og stimulere til biogassproduksjon. Vi styrker virkemidlene i transportsektoren, blant annet gjennom ENOVA og ved å opprette en egen belønningsordning for hurtigbåter, for å utvide suksessen Norge har oppnådd på elbiler og ferger, til tyngre kjøretøygrupper og hurtigbåter.
Regjeringen har tro på at næringslivet vil – og kan – bidra i det grønne skiftet. Vi vil også fortsette en tett dialog med næringslivet for å skape lønnsomme, grønne arbeidsplasser, blant annet på grunnlag av deres veikart til lavutslippssamfunnet, og med utgangspunkt i prinsippene for grønn konkurransekraft.
Norge har et godt utgangspunkt for omstillingen. Vi har høyt utdannet arbeidsstyrke og et omstillingsdyktig næringsliv. Vi er blant annet verdensledende på mange viktige områder, som fornybar energi og grønn skipsfart, og vi har næringsmuligheter innen områder som grønne datasentre og batteriteknologi. Virkemidlene er styrket fra grunnleggende forskningsinnsats til markedsintroduksjon av klimavennlige løsninger. Alle sentrale aktører, som Enova, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd har fått økte bevilgninger som bidrar til utvikling og økt bruk av løsninger som tar oss mot lavutslippsfremtiden.
Det er avgjørende at vi ser sammenhengen mellom arbeidet for å ta vare på truet natur og arbeidet for reduserte klimagassutslipp. Regjeringen jobber for at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi. Sirkulære systemer som øker gjenbruk og ressurseffektivitet kan bidra både til bedre økonomi, reduserte utslipp og mindre belastning på naturressursene. Klimaendringene vil bidra sterkere og sterkere til presset mot det biologiske mangfoldet. En robust, mangfoldig natur vil være viktig for klimatilpasningen. Omstillingen til et lavutslippssamfunn må derfor inngå i en generell omstilling til et lavpåvirkningssamfunn – et samfunn der inntekt og velferd kan vokse innenfor naturens tålegrenser.