Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1627 (2018-2019)
Innlevert: 14.05.2019
Sendt: 14.05.2019
Besvart: 21.05.2019 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Vil regjeringen vurdere restriksjoner på plenproduksjon eller andre virkemidler for å sikre bevaring av kulturlandskap, naturmangfold og matproduksjon?

Begrunnelse

Produksjon av plen brer om seg i deler av landet. Lønnsomheten er god og det er fristende for bønder å gå over til slik produksjon eller leie ut jorda si. Samtidig har regjeringen som mål at “jordbrukets produksjon av mat kan øke der det er markedsmuligheter for det” (jordbruksmeldinga). På grunn av god lønnsomhet er plenproduksjon økende bl.a. I Østfold. Over de siste årene har en stor del av jordbruksarealet i Søndre Jeløy landskapsvernområde blitt omgjort produksjon av korn og grønnsaker til plenproduksjon.
Det er flere uheldige sider ved dette. For det første har Jeløy status som landskapsvernområde på bakgrunn av det flotte og intakte kulturlandskapet som jordbruksområdet er en del av. Steingjerder, alleer og historiske lystgårder gjør dette til et landskap av nasjonal verdi. Vernet har vært svært vellykket gjennom 35 år. Plenproduksjon endrer og forringer dette kulturlandskapet.
For det andre er plenproduksjon monokultur i stor skala. En mer variert produksjon med ulike vekster, grønnsaker, korn og gras vil være bra for naturmangfold, bier, humler m.v.
For det tredje svekkes lokal matproduksjon på noe av Norges beste matjord. Alt dette er problematisk.

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Produksjonen av ferdigplen startet opp i Norge i 1986 og foregår i all hovedsak på fulldyrka jordbruksareal. I Norge er det i dag ca. 30 bedrifter som driver med ferdigplenproduksjon. Hovedtyngden av produksjonen foregår i Sør-Norge med en dominans på Østlandet. Jord- og klimaforhold er svært viktig for ferdigplenproduksjonen, og vekstsesongens lengde er av stor betydning for hvor lang tid det går fra såing til plenen kan skjæres.
Graden av jordfjerning ved ferdigplenproduksjon er avhengig av alderen på graset som skjæres. Desto eldre graset er, jo bedre henger grasmatta sammen og jo tynnere kan man skjære. Graset produserer organisk materiale/humus og hvis det er 2-3 år gammelt, vil man i praksis fjerne svært lite jord.
Jordloven inneholder et forbud mot at bl.a. dyrka jord brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Hvis produksjonen fører til at jordsmonnet blir fjernet, kan kommunen følge opp saken som brudd på jordloven § 9. I rundskriv M-3/2013 (omdisponering og deling) er det lagt til grunn at plenproduksjon rammes av forbudet hvis jordsmonn blir fjernet. Brudd på bestemmelsen i jordloven kan følges opp med bøter, eller med tvangsmulkt.
Miljøaspektet ved ferdigplenproduksjon kan ses fra flere sider. Siden jorda er godt bundet under produksjonen, hindrer produksjon av ferdigplen jorderosjon i form av avrenning og vind, og gresset tilfører også humus til jorda. Til bruk på fotballbaner er det liten tvil om at naturlig gras representerer mindre miljøbelastning enn kunstgras, inklusive gummi-granulater som stadig kommer på avveie i naturen.
Slik situasjonen er i dag, ser jeg etter dette ikke behov for å regulere produksjonen ytterligere.