Skriftlig spørsmål fra Geir Inge Lien (Sp) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1629 (2018-2019)
Innlevert: 14.05.2019
Sendt: 15.05.2019
Besvart: 24.05.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Geir Inge Lien (Sp)

Spørsmål

Geir Inge Lien (Sp): Når vil regjeringen følge opp Stortingets vedtak nr. 1043, 20. juni 2017 og vedtak nr. 1043, 20. juni 2017 om utvidet bruk av omvendt voldsalarm?

Begrunnelse

Mange personer i Norge lever i frykt for vold. Omvendt voldsalarm er et svært viktig verktøy for å gi trygghet til voldsutsatte. Politiet bruker lengre tid på å etterforske straffesaker på grunn av lav kapasitet og knappe ressurser, bl.a. grunnet politireform og omstilling. Da tar det også lengre tid før det eventuelt blir domfellelse og straff. Regjeringen viser selv til dette i revidert nasjonalbudsjett som kom ut i dag. Her foreslår regjeringen å kutte utgiftene til særskilte straffesaksutgifter med 97,7 mill. kr, nettopp fordi politiet produserer langt færre straffesaker enn tidligere år.
Når politiet bruker lengre tid på å etterforske straffesakene, tar det også lengre tid før det eventuelt kommer en dom. Da er det særlig viktig å se på om omvendt voldsalarm kan gi flere voldsutsatte nødvendig trygghet i mellomtiden, for eksempel i de tilfellene hvor det er brudd på besøksforbud.
Både opposisjonen og regjeringspartiene har ved flere anledninger tatt til orde for å utvide bruken av omvendt voldsalarm, og dette har resultert i flere vedtak i Stortinget. Til tross for at det er bred enighet om å se på utvidelser av tiltaket, har ikke regjeringen levert på dette ennå. Jeg vil sterkt oppfordre regjeringen til å legge frem sak for Stortinget om muligheten for å utvide bruken av dette viktige verktøyet.
Det vises til bl.a. følgende stortingsvedtak:

Vedtak nr. 1043, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede om omvendt voldsalarm bør kunne benyttes som et straffeprosessuelt virkemiddel, og rammene for slik bruk og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med eventuelle forslag om dette.»

Vedtak nr. 630, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å utvide muligheten til å ilegge omvendt voldsalarm til blant annet til tilfeller ved brudd på besøksforbud.»

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Det er et klart mål at byrden i en trusselsituasjon skal flyttes fra offeret til overgriperen. Jeg har derfor et ønske om at omvendt voldsalarm skal brukes i større grad enn i dag. Jeg må likevel understreke at det også i slike spørsmål er opp til påtalemyndigheten å nedlegge påstand og til domstolene å ilegge omvendt voldsalarm.
Justis- og beredskapsdepartementet støtter opp om Riksadvokatembetet og Politidirektoratets arbeid på dette området. Det er blant annet gitt informasjon om den tekniske løsningen, juridiske problemstillinger samt erfaringer fra konkrete saker på samlinger for politidistriktenes familievoldskoordinatorer, familievoldsetterforskere og påtaleledere.
Riksadvokatens rundskriv fra 20. mai 2019 gir påtalemyndigheten pålegg om at kontaktforbud med elektronisk kontroll, ofte omtalt som omvendt voldsalarm, oftere skal påstås som del av straffen. Formålet er å øke fornærmedes trygghet og trygghetsfølelse, og flytte en større del av byrden som følger av vold og krenkelser over på gjerningspersonen.
Per 1. april 2019 er det lagt ned påstand om bruk av omvendt voldsalarm i til sammen 23 saker. Fem personer er utstyrt med alarmenhet pr. samme dato. Dette tallet synes jeg virker for lite, men vi har begrenset kunnskap om årsakene til dette. Det er derfor igangsatt en evaluering av ordningen med omvendt voldsalarm. Målet er å skaffe bedre kunnskap om hvordan omvendt voldsalarm brukes og vurderes, samt hva som hemmer og hva som kan fremme bruken. Evalueringen gjennomføres av NOVA/OsloMet.
Justis- og beredskapsdepartementet vurderer nå muligheten for å åpne for bruk av omvendt voldsalarm også ved straffeprosessuelt besøksforbud. Dette vil kunne senke terskelen for bruk, og gjøre omvendt voldsalarm lettere tilgjengelig som beskyttelsestiltak.