Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1645 (2018-2019)
Innlevert: 16.05.2019
Sendt: 20.05.2019
Besvart: 27.05.2019 av kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å motvirke at figurative kunstnere holdes utenfor offentlige utsmykningsoppdrag og stipendordninger?

Begrunnelse

Det er politisk enighet om å sørge for en kulturpolitikk som er kunstfaglig balansert. Samtidig er det enighet om en armlengdes avstand til kulturen. Prinsippet om armlengdes avstand til kulturen består. Dette handler ikke om detaljstyring av tildelinger, men om å følge opp en politisk intensjon om kunstfaglig balanse.
Kronikken til maler Vebjørn Sand i Aftenposten 6. mai, fulgt opp av innlegget til den unge maleren William Heimdal i Dagbladet 15. mai, tilsier at tildelingene ikke er kunstfaglig balansert. Resultatet er ofte at figurativ kunst holdes utenfor, til fordel for modernistisk kunst.
Flere kunstnere har uttalt at det danner seg lukkede miljøer, som tviholder på definisjonsmakten av hva som skal motta utsmykningsoppdrag og stipender.
De som klarer å skape noe som folk faktisk har lyst til å betale penger for å se på eller ha i hjemmet sitt, stemples som «kommersielle», og er således utenfor det gode selskap.
I kulturmeldingen, som nettopp er behandlet i Stortinget, står det som et hovedmål at kulturpolitikken skaper og formidler et kulturtilbud som blir opplevd som relevant, og som representerer befolkningen.

Trine Skei Grande (V)

Svar

Trine Skei Grande: Jeg mener også det er viktig å slippe til og gi støtte til ulike kunstuttrykk. Men det er vanskelig å kjenne seg igjen i premissene for spørsmålet representanten Hjemdal stiller. Innenfor alle kunstområder vil det være ulike faglige oppfatninger og synspunkt, men forholdet mellom såkalt figurativ kunst og non-figurativ kunst er i dag ikke en aktiv motsetning innenfor det visuelle kunstfeltet. Kunstnere benytter det figurative språket med samme selvfølgelighet som andre kunstneriske innfallsvinkler, dette gjenspeiler også de offentlige utsmykningsoppdragene og stipendtildelingene.
De siste årene har figurative kunstnere gjort sentrale og store utsmykningsoppdrag, eksemplifisert ved Vanessa Baird i regjeringskvartalet, prisbelønnede Goshka Macugas store figurative tekstil i Prinsens gate 26 i Stortinget og Tracey Emins syv meter høye figurative skulptur «The Mother» som vil få en prominent plassering på Museumsutstikkeren ved det nye Munchmuseet, godt synlig ved innseilingen til Oslo Havn.
Håkon Anton Fagerås sine naturalistiske marmorskulpturer «Som små» ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen, populære og folkekjære «Grass Root Square» av Do Ho Suh i regjeringskvartalet, Swan Dler Qaradaki og Johannes Høies stores fasademaleri ved Nobels Fredssenter, samt Anne-Karin Furunes monumentale hyllester til to pionerer innen polarforskning ved Framsenteret i Tromsø er andre eksempler på dette.
Det finnes også store samlinger med fotokunst med naturalistiske motiver, for eksempel Karoline Hjorth og Riitta Ikonens verker ved NTNU i Trondheim. Ved Universitetet i Agder i Kristiansand er det en rekke naturalistiske bilder i den store samlingen av kunstfotografi. Her er fotografer som Eline Mugaas, Tom Sandberg, Mari Slaattelid og Mette Tronvoll med flere representert.
Ovennevnte er bare noen få utvalgte eksempler på at figurativitet på ingen måte holdes utenfor offentlige utsmykningsoppdrag og stipendtildelinger.