Svar
Kjell Ingolf Ropstad: Barn av fremmedkrigere som kommer til Norge vil som alle andre barn som oppholder seg i landet ha rett til nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse fra barnevernet. Når en barnevernstjeneste mottar en bekymringsmelding for et barn av fremmedkrigere som har kommet til Norge, må den på vanlig måte undersøke forholdene og vurdere behovet for barnevernstiltak. Barnets bakgrunn vil imidlertid i disse tilfellene stille særlige krav til de barnevernsfaglige vurderingene.
Barne- og familiedepartementet har på denne bakgrunn gitt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i oppdrag å etablere en beredskap for oppfølging og veiledning av barnevernstjenester som skal vurdere omsorgssituasjonen til barn av norske fremmedkrigere. Bufdir skal også vurdere om det er behov for å utvikle faglige anbefalinger eller retningslinjer for barnevernets arbeid i denne type saker.
Jeg har fått informasjon fra mitt direktorat om at de er klare til å bistå aktuelle barnevernstjenester med veiledning. Dette omfatter både juridisk og barnevernsfaglig veiledning i konkrete saker. Direktoratet har god erfaring med denne type veiledning i andre saker. Direktoratet samarbeider også med Utenriksdepartementet om denne problemstillingen, slik de også gjør i en rekke andre saker som involverer barn med tilknytning til andre land. Dette vil sikre en best mulig håndtering av den enkelte sak.
Som et ledd i bistanden til barnevernstjenestene i disse sakene, jobber direktoratet også med et informasjonsskriv til aktuelle kommuner. Dette vil beskrive særskilte juridiske problemstillinger som kan oppstå og andre viktige forhold som barnevernstjenestene må være kjent med for å bistå barn på en best mulig måte, både ved ankomst og i den videre oppfølgingen.
Barn som kommer til Norge fra konfliktområder, og som har vært vitne til eller usatt for vold og overgrep eller andre skadelige handlinger, kan være traumatiserte og ha behov for særskilt oppfølging fra flere tjenester.
Barnevernstjenesten må ta initiativ til at også andre relevante tjenester utreder barnets behov, for eksempel for helsehjelp og for tilpasninger til deltakelse i barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Barnevernstjenesten vil i disse sakene ha et særskilt ansvar for å koordinere det øvrige hjelpeapparatet og skal bidra til at barnet får nødvendig hjelp og oppfølging fra andre tjenester. For å sikre at barnet får en helhetlig oppfølging som ivaretar alle aspekter ved dets omsorgssituasjon og hjelpebehov, vil Bufdir ved behov også bistå kommunale barnevernstjenester i å opprette kontakt med andre aktuelle hjelpeinstanser.
På bakgrunn av dialog med Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, kan jeg også informere om følgende, som faller inn under deres ansvarsområder:
Barn av fremmedkrigere som kommer til Norge vil i likhet med alle andre barn som oppholder seg i landet også ha rett til nødvendig hjelp og oppfølging fra helsetjenestene. Det er grunn til å anta at disse barna vil ha behov for både somatisk og psykisk helsehjelp. Mange vil blant annet trenge hjelp fra psykisk helsevern for barn og unge til å bearbeide traumer. Mer enn halvparten av landets om lag 80 barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) har implementert traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT), en evidensbasert metode som har vist seg effektiv for å redusere symptomer på posttraumatisk stress, depresjon og generelle psykiske vansker.
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å bistå Bufdir med å forberede nødvendige tiltak for barn av foreldre med IS-tilknytning som hentes til Norge fra Syria. Dette inkluderer å sikre nødvendig samarbeid mellom relevante kunnskaps- og kompetansetjenester, helsetjenestene og øvrige hjelpetjenester. Målet er at barna tilbys nødvendig helsehjelp og at man ivaretar deres helsemessige oppfølging på kort og lang sikt, som del av den totale tiltakspakken som utvikles rundt det enkelte barnet. 2,5 mill. kroner er også tilstilt Helsedirektoratet for å gjennomføre en spisset kompetanseoppbygging for arbeid med hjemvendte fremmedkrigere, herunder en særlig innsats for kompetanse om hjemvendte kvinner og deres barn.
Barnehage og skole spiller en viktig rolle i integreringen av barn av foreldre med IS-tilknytning som kommer til Norge, men det må vurderes for hvert enkelt barn hvordan dette best kan skje. Barna må få en tverrfaglig oppfølging, og også barnehage, skole, lærere, medelever og foreldre eller andre omsorgspersoner vil trenge informasjon og støtte.
For å ha rett til barnehageplass må barnet ha oppholdstillatelse og være varig bosatt i en kommune. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass og barn som fyller ett år i september, oktober eller november det året det søkes om barnehageplass har rett til plass så lenge det søkes om plass innen fristen. Barnet har rett til plass i bostedskommunen.
Kommunen står fritt til å gi barnehageplass til barn som ikke har lovfestet rett til plass. Noen kommuner har supplerende opptak gjennom året, slik at nye barn gis tilbud om plass etter hvert som det blir ledige plasser. Det innebærer at kommunen også kan gi plass til barn som ankommer midt i barnehageåret.
Barn som kommer til Norge fra konfliktområder kan ha sammensatte behov og utfordringer. Noen av disse barna vil kunne ha behov for spesialpedagogisk hjelp. Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har behov for det. Retten gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage eller ikke. Det er kommunen som skal oppfylle retten for barn bosatt i kommunen. Det er også innført en plikt for barnehagen og skolen til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning.
Alle barn i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Retten gjelder når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder. I tillegg er myndighetene forpliktet gjennom FNs barnekonvensjon til å sikre at alle norske barn får grunnskoleopplæring.
Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev. Barn som kommer til Norge fra konfliktområder vil kunne trenge tettere oppfølging også fra skolens side. Dersom barna ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har de rett til spesialundervisning. Spesialundervisningen skal gi eleven et opplæringstilbud som er likeverdig med tilbudet andre elever får og være tilpasset elevens behov.
Barn som har oppholdt seg i Syria eller nærområdene, ved å enten har blitt brakt dit av foreldrene eller blitt født der, vil ikke nødvendigvis ha norsk som morsmål selv om de har foreldre med norsk statsborgerskap. Når disse barna begynner på norsk skole, vil de ha rett til særskilt norskopplæring til de har fått tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den vanlige undervisningen.
Det er bostedskommunen som skal oppfylle barnas rett til grunnskoleopplæring, inkludert retten til tilpasset opplæring og spesialundervisning. Skolen har også en plikt til å samarbeide med relevante kommunale tjenester om vurdering og oppfølging av barn og unge med helsemessige, personlige, sosiale eller emosjonelle utfordringer.
Jeg viser i tillegg til at familievernkontorene er et lavterskeltilbud som skal hjelpe alle familier i krise. Familievernet kan derfor også være et tilbud for berørte familier. Når et familiemedlem har blitt radikalisert, vil familien være berørt og kan ha behov for hjelp og støtte til å håndtere situasjonen.