Skriftlig spørsmål fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1686 (2018-2019)
Innlevert: 22.05.2019
Sendt: 23.05.2019
Besvart: 03.06.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Spørsmål

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Hva tenker ministeren å gjøre med den skeivfordelingen det er av antall stillinger og nye stillinger per innbygger i Telemark versus resten av politidistriktet, og ikke minst - kan han sørge for at sikkerheten og tryggheten for innbyggeren i øvre del av Telemark kan bli bedre ivaretatt ved å bemanne opp nok til å få en patrulje til på veien?

Begrunnelse

Nylige tall fra SSB viser at det er en ekstrem tilførsel av politistillinger til Tønsberg, mange sentralisert dit fra andre fylker i politidistriktet. Særlig er det Telemark som har altfor får politistillinger. Dette merkes bl.a. på antallet patruljer som har ansvaret for øvre del av fylket hvor avstandene er store. Responstiden er ikke bra og det er mange eksempler på at patrulje kommer altfor seint til stede. Vest-Telemarkrådet gav i går Telemarksbenken en orientering om den alvorlige situasjonen, og sier det er behov for minst en patrulje til med den bemanningen det krever.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Det har hvert år siden 2013 blitt bevilget midler for å styrke politibemanningen. I statsbudsjettet for 2019 er det bevilget 50 mill. kroner, med helårsvirkning på inntil 200 mill. kroner i 2020, for å legge til rette for ansettelse av nye politiårsverk. Tall per 31. mars 2019 viser at bemanningen i politiet totalt sett har økt med over 2 800 årsverk siden utgangen av 2013, hvorav over 1 650 er politiårsverk.
Det er Politidirektoratet som tildeler midler og politiårsverk til politidistriktene, og det er politimesteren i det enkelte distrikt som har ansvar for å disponere ressursene effektivt og etter behov. Politidistriktene er styrket med over 1 450 flere politiårsverk, hvorav over 70 har kommet i Sør-Øst politidistrikt.
Det er viktig å være klar over at polititjenestene ikke er organisert på en slik måte at antall politistillinger innenfor et gitt geografisk område avgjør hvilke polititjenester lokalsamfunnet får. Den enkelte polititjenestemann og -kvinne er ikke bundet til et bestemt sted. De skal, med bakgrunn i etterretning og kunnskap om de lokale utfordringene, forebygge og bekjempe kriminalitet, der det er størst behov. Når spesialiserte tjenester er samlet på ett sted, er det fordi det er nødvendig for å skape robuste fagmiljø. Disse fagmiljøene sørger for polititjenester til hele politidistriktet, enten det gjelder kriminalitet som skjer i det digitale eller i det fysiske rom. På den måten får små lokalsamfunn tilgang til store ressurser og kompetanse som de ikke hadde tidligere.
En patrulje på veien i døgnkontinuerlig beredskap krever 18 polititjenestepersoner. For å utnytte ressursene på en mest mulig effektiv måte er politiet nødt til å prioritere. Gode prioriteringer knyttet til plassering av patruljer fordrer kunnskap om det lokale kriminalitetsbildet samtidig som kravene til responstid ved akutte hendelser skal ivaretas. Denne type vurderinger er det politimesteren som har best forutsetninger for å gjøre.