Begrunnelse

I 2013 vedtok styret i Helgelandssykehuset HF å sette i gang en utredning av en ny sykehusstruktur på Helgeland. I september 2016 vedtok Helse Nord RHF et mandat som fastslår at det skal utredes tre alternativer til sykehusstruktur i regionen (styresak 105-2016):

I. 0-alternativet (dagens løsning)

II. Alternativ 2a - Stort akuttsykehus med inntil tre distriktmedisinske sentre

III. Alternativ 2b-1 Stort akuttsykehus i kombinasjon med ett akuttsykehus og inntil to distriktmedisinske sentre

Overfor Rana Blad (22. mai 2019) har helseministeren understreket at et to-sykehus-alternativ fortsatt er en del av mandatet for prosessen, og at han ikke utelukker to sykehus med både fødeavdeling og akuttkirurgi. Som svar på spørsmålet om et «akuttsykehus» kan ha fødeavdeling, uttaler helseministeren følgende: «Akuttsykehus har fødeavdeling og akuttsykehus har akuttkirurgisk beredskap.»
Imidlertid foreslo helseministeren gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan å innføre et prinsipp om at sykehus med opptaksområde på mindre enn 60.000 innbyggere er for små for å ha akuttkirurgi. Dermed foreslo helseministeren at et «akuttsykehus» ikke skal ha akuttkirurgi, men kan ha det «dersom geografi og bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, tilgjengelighet til bil-, båt- og luftambulansetjenester og værforhold gjør det nødvendig».
I behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan, vedtok Stortinget at sykehusene som hadde akuttkirurgi, i hovedregelen også skal ha det i fremtiden – helt uavhengig av helseministerens befolkningsgrense. Dermed fikk den foreslåtte befolkningsgrensen ingen praktisk konsekvens for hvilke sykehus som skal ha kirurgisk akuttfunksjon.
På tross av dette har den såkalte «eksterne ressursgruppa» – som foreløpig er premissleverandør for prosessen i Helgelandssykehuset – lagt stor vekt på den foreslåtte befolkningsgrensen for akuttkirurgi, og konkluderer med at det ikke er mulig å ha to sykehus med akuttkirurgi på Helgeland:

«Dersom hensynet til for eksempel geografi gjør det nødvendig å dele befolkningsgrunnlaget i to, må det diskuteres hvordan delingsforholdet skal være. Dersom befolkningsgrunnlaget deles i to like deler, dvs. to sykehus med 40 000 i befolkningsgrunnlag, vil begge være for små til å lage et faglig sentrum. Dersom delingen blir 20 000 + 60 000 vil det minste sykehuset nesten være for lite til å ha akuttfunksjoner i det hele tatt og det store sykehuset vil knapt være stort nok til å ha kirurgiske akuttfunksjoner.» (Rapport fra ekstern ressursgruppe).