Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1720 (2018-2019)
Innlevert: 27.05.2019
Sendt: 28.05.2019
Besvart: 06.06.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Hva har kunnskapsministeren tenkt å gjøre for å sikre at Espira innfrir bemanningsnormen uten at det går ut over kvaliteten i barnehagene, og hva har statsråden tenkt å gjøre for å finne ut om andre barnehagekjeder opererer med tilsvarende retningslinjer som Espira?

Begrunnelse

I Dagbladet 27.05.19 kommer det frem at Espira-kjeden har sendt ut nye retningslinjer for rekruttering til sine barnehager hvor de har innført ansettelsesstopp for fagarbeidere og pedagoger med høy ansiennitet. De sier manglende finansiering av bemanningsnormen er årsaken til sparetiltakene.
Jeg, og helt sikkert mange med meg, finner disse retningslinjer svært oppsiktsvekkende. Dette går på tvers av alt det en kan regne med som søker til en jobb, reglene i norsk arbeidsliv og forventninger til arbeidsgiver; Nemlig at det er den søkeren med beste faglige kompetanse og med mest ansiennitet som skal foretrekkes. Kvalitet i barnehagene og kompetanse til de ansatte henger sammen. Skal en sikre kvalitet i norske barnehager er det minste en kan forvente at den med den beste utdannelsen og med mest ansiennitet blir foretrukket. Særlig fra en av de største aktørene i barnehagesektoren.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Vi har mange gode barnehager i Norge, men vi vet at kvaliteten og bemanningen varierer mye. Bemanningsnormen er innført for å sikre at alle barnehagebarn får et trygt og godt barnehagetilbud, med nok voksne på jobb. Regjeringen har derfor innført en bemanningsnorm med et nasjonalt minstekrav til antall ansatte som barnehagene må oppfylle innen 1. august 2019. De nye bemanningskravene har blitt varslet i god tid før de trer i kraft. Jeg mener at særlig de store barnehagekjedene, slik som Espira, bør ha gode forutsetninger for å klare overgangen til en ny bemanningssituasjon uten at det går på bekostning av kvaliteten i barnehagene.
Bemanningsnormen er innført for å sette klare forventninger om hva vi krever av barnehagene og for å sikre at forskjellene mellom barnehagene ikke blir for store. Vi vet at kompetanse og tilstrekkelig bemanning er av avgjørende betydning for å sikre god oppfølging av det enkelte barn.
Barnehageloven er tydelig på at barnehageeiere har et ansvar for at bemanningen til enhver tid er tilstrekkelig til å gi et tilfredsstillende pedagogisk tilbud. Videre følger det av loven at private barnehager ikke kan ha vesentlig lavere personalkostnader per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager. Denne bestemmelsen skal hindre at barnehagen sparer kostnader ved å ha lavere bemanning eller dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn tilsvarende kommunale barnehager. En barnehage kan søke om dispensasjon fra bemanningsnormen for inntil et år av gangen dersom særlige hensyn tilsier det. Ved slik søknad skal barnehageeieren legge ved uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg.
Regjeringens forslag til bemanningsnorm følger de samme prinsipper og forholdstall som barnehagelovutvalget foreslo i 2012, og som Stoltenberg-regjeringen foreslo i 2013. Kostnadsberegningen og innretningen har vært den samme siden 2012, og er i tråd med veileder for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner. Det er viktig å understreke at bemanningsnormen over flere år i gjennomsnitt har vært oppfylt og finansiert i de kommunale barnehagene. Siden private barnehager i gjennomsnitt får like mye driftstilskudd som de kommunale, betyr dette at majoriteten av de private barnehagene allerede er tilstrekkelig finansiert til å oppfylle de nye bemanningskravene. I kommuner hvor de kommunale barnehagene ennå ikke oppfyller bemanningskravene, er vi klare over at særlig mindre private barnehager kan få problemer med å oppfylle bemanningsnormen. Regjeringen har derfor innført en overgangsordning for å styrke innføringen av normen i små kommunale og private barnehager. I 2019 øremerkes det om lag 263 millioner kroner til bemanningsnormen. Dette vil bidra til å sikre en bærekraftig økonomi og flere ansatte i de minste barnehagene med lav bemanning.
De store private barnehagekjedene har generelt solid økonomi, og lønnsomheten har vært god de siste årene. Det kan delvis tilskrives at kjedenes barnehager i gjennomsnitt har hatt lavere bemanning enn tilskuddsnivåene skulle tilsi. Eventuelle problemer som oppstår i forbindelse med innføring av bemanningsnormen er midlertidige. Jeg mener at de store kjedene bør ha gode forutsetninger for å klare denne overgangen uten at det går utover kvaliteten i barnehagene.
For fremtiden kan det være behov for egne mekanismer i tilskuddssystemet som gjør at private barnehager blir finansiert til å oppfylle nye lovkrav samtidig som kommunene. I forslaget om ny regulering av private barnehager, som nylig er sendt ut på høring, varsles det derfor at Utdanningsdirektoratet skal utrede hvordan dette eventuelt kan gjøres.