Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1750 (2018-2019) Innlevert: 28.05.2019 Sendt: 03.06.2019 Besvart: 07.06.2019 av fiskeriminister Harald T. Nesvik
Lars Haltbrekken (SV): Trønderavisa melder 28. mai om et oppdrettsanlegg i Flatanger kommune som har ligget brakk i fem år. Selskapet hadde frist til april i år med å rydde opp, men har fortsatt ikke gjort det. Store mengder avfall ligger igjen etter oppdrettsselskapet. Dette avfallet males sakte men sikkert opp til mikroplast og spres med havstrømmene. Hvor mange slike anlegg ligger brakk og hva gjør fiskeriministeren for å rydde opp i oppdrettsanlegg som ligger brakk og har han noen planer om å skjerpe reglene for når opprydning skal være gjort?
Harald T. Nesvik: Innledningsvis vil jeg minne om at det er en helt normal del av oppdrettssyklusen at anlegg blir liggende brakk i perioder, og det er derfor viktig å presisere at oppdrettslokaliteter som ligger brakk, ikke uten videre kan kategoriseres som henlagt avfall. Etter hver generasjon laks som er produsert og slaktet, blir oppdretter pålagt en periode uten drift. Dette kravet er nedfelt i akvakulturdriftsforskriften § 40 andre ledd, som lyder: «Lokaliteter i sjøvann med matfisk og stamfisk skal tømmes og brakklegges i minimum 2 måneder etter hver produksjonssyklus. Mattilsynet kan treffe vedtak om lengre brakkleggingstid av den enkelte lokalitet og koordinert brakklegging av området, dersom hensynet til fiskehelse tilsier det.» Dessuten har en oppdretter etter regelverket adgang til å la en lokalitet ligge ubrukt i to år, noe som praktiseres i områder med soner pga. sykdom, ekstraordinære problemer med lus og lignende. I disse periodene er det ikke krav til rydding av lokalitetene, og anleggene ligger da vanligvis ute på vanlig måte, men uten fisk.Når det gjelder opprydding av oppdrettslokaliteter som er avsluttet, gjelder krav til full opprydding, herunder fjerning av installasjoner over og under vann, innen seks måneder etter opphør eller Fiskeridirektoratets vedtak om tilbaketrekking av lokaliteten. Dette følger av akvakulturloven § 13 og akvakulturdriftforskriften § 17. Fiskeridirektoratet orienterer anleggseier rutinemessig om oppryddingsplikten i vedtaket om tilbaketrekking av lokaliteter, herunder at oppryddingen skal være fullført innen seks måneder, og at det skal sendes inn dokumentasjon på at oppryddingen er utført.Vi har ikke eksakte tall for hvor mange anlegg som eventuelt blir liggende brakk uten at opprydding er foretatt innen fristen. Fiskeridirektoratets regionkontorer følger imidlertid opp disse sakene i henhold til egne rutiner, gjerne i forbindelse med andre tilsyn i området eller i samarbeid med Kystvakten.Fiskeridirektoratet har i utgangspunktet tilstrekkelig regelverk og gode rutiner for å pålegge oppdretterne å overholde oppryddingsplikten, og er innstilt på å øke innsatsen dersom dette viser seg nødvendig.Jeg vil i den forbindelse vise til at i Fiskeridirektoratets region Nord har det vært et eget prøveprosjekt for å kartlegge marint avfall fra akvakulturnæringen i regionen, herunder forlatte anlegg. I forbindelse med dette prosjektet samarbeidet Fiskeridirektoratet også med flere oppdrettsaktører i Troms og Finnmark for å fjerne avfall. Mer informasjon om prosjektet finnes her på Fiskeridirektoratets nettside. Jeg mener at det ikke er grunnlag for å påstå at oppdrettsanlegg som ligger lovlig i sjøen, går i oppløsning og blir til mikroplast. Flytekragen, som er en hovedkomponent i et oppdrettsanlegg, er sertifisert av et akkreditert sertifiseringsorgan som har kompetanse i henhold til krav i Norsk Standard, NS-9415. Disse komponentene blir underlagt løpende kontroll minst hvert annet år. I tillegg blir det totale anlegget resertifisert hvert femte år med nytt anleggssertifikat.