Skriftlig spørsmål fra Willfred Nordlund (Sp) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1731 (2018-2019)
Innlevert: 29.05.2019
Sendt: 29.05.2019
Besvart: 05.06.2019 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Willfred Nordlund (Sp)

Spørsmål

Willfred Nordlund (Sp): ESA sendte nylig et brev til regjeringen hvor de ber om mer informasjon om det norske konsesjonssystemet for vannkraft. ESA mener bygging og drift av vannkraftverk utgjør en tjeneste etter tjenestedirektivet, og at direktivets regler om tillatelsesordninger må følges ved at prosedyrer for å gi tillatelse er ikke-diskriminerende, objektive og transparente.
Vurderer regjeringen det slik at dagens regelverk er innenfor eller er konsesjonssystemet det neste regjeringen vil gi EU råderett over å bestemme?

Begrunnelse

ESAs brev er adressert til Olje- og energidepartementet. Overvåkningsorganet for kontroll av om det Norge bestemmer seg for er hensiktsmessig også for å nå målene til EU etterspør nærmere informasjon om tildelingen av nye vannkraftkonsesjoner og fornyingen av norske vannkraftkonsesjoner. I norsk rett er vannkraftkonsesjoner nærmere regulert i vannressursloven og vassdragsreguleringsloven. ESA påpeker blant annet det faktum at konsesjonene både kan gis for en ubegrenset eller en begrenset periode, og at ved konsesjonstidens utløp har staten rett til å kreve vannkraftverket tilbake uten kompensasjon. Statens hjemfallsrett er nedfelt i vassdragsreguleringsloven § 28. Det har vært en stor fordel for landet.
Tjenestedirektivet er implementert i norsk rett gjennom tjenesteloven. ESA er av den oppfatning at vannkraftkonsesjoner utgjør en tillatelsesordning etter tjenestedirektivet som er innført gjennom tjenestelova i Norge.
I en artikkel i Energiteknikk fremkommer det at ESA har en lignende sak mot Island som har pågått i flere år.
Europakommisjonen har åpnet saker mot syv EU-land (Østerrike, Tyskland, Polen, Sverige, Storbritannia, Frankrike og Portugal), samt en siste advarsel til Italia. I pressemelding uttaler EU-kommissær Elżbieta Bieńkowska:

«Vi bygger en energiunion för att garantera säker, ekonomiskt överkomlig och hållbar energi för alla. En välfungerande vattenkraftssektor spelar en strategisk roll om vi vill öka andelen förnybar energi i vår energimix. Därför måste vi se till att det råder lika villkor på den inre marknaden och garantera att företag kan tillhandahålla vattenkraft i hela EU.»

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Svar

Kjell-Børge Freiberg: Det norske konsesjonslovverket for disponering av vannkraftressurser er basert på prinsippet om offentlig eierskap og kontroll. Dette lovverket har vært behandlet av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) tidligere, særlig i forbindelse med lovendringene i 2008 etter EFTA-domstolens avgjørelse i hjemfallssaken (sak E-2/06). Forholdet til EØS-avtalen er grundig redegjort for i forarbeidene til lovendringene i 2008 basert på konsolideringsmodellen, se Ot.prp. nr. 61 (2007-2008).
Jeg gjør oppmerksom på at konsesjoner til vannkraft over lovens minstegrense for erverv etter denne lovendringen kun gis til offentlige eiere og uten vilkår om tidsbegrensning og hjemfall. Dermed er det ikke lenger aktuelt å sette vilkår om tidsbegrensning og hjemfall. Vårt konsesjonslovverk basert på prinsippet om offentlig eierskap til vannkraftressursene ligger selvsagt fast.
Spørsmålene ESA stiller denne gang knytter seg i stor grad til bestemmelser i tjenestedirektivet av 2006 og regelverket om vannkraftkonsesjoner i den forbindelse.
Ut fra en vurdering av norske forhold og norsk kraftsektor, er det lagt til grunn i forarbeidene til tjenesteloven at produksjon av vannkraft faller utenfor tjenestedirektivets virkeområde, jf. Ot.prp. nr. 70 (2008-2009) side 36. Jeg ser ingen grunner til å fravike dette synspunktet, som nå også er videreformidlet gjennom brevet fra departementet til ESA, der spørsmålene fra overvåkingsorganet blir besvart på en grundig måte.