Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1771 (2018-2019)
Innlevert: 03.06.2019
Sendt: 03.06.2019
Besvart: 14.06.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Mener statsråden det er i tråd med politireformen at synligheten og nærværet av politi ute blant folk på Romerike reduseres, er Øst Politidistrikts avvikling av beredskapsinstruksen for Romerike avklart med departementet, er statsråden enig med politimesteren i at Øst politidistrikt ikke mottar tilstrekkelige bevilgninger til å ivareta beredskapsinstruksen innenfor sitt ordinære lønnsbudsjett, og vil statsråden foreta seg noe for å sikre politiberedskapen på Romerike?

Begrunnelse

Gjennom en artikkel i Romerikes Blad 31. mai fremkommer det at ledelsen i Øst politidistrikt innrømmer at det ikke er mer synlig politi ute i gata i dag enn før politireformen.
Politiet på Romerike har de ni siste årene operert etter en instruks som skal sørge for at det alltid befinner seg minst fem politipatruljer (ti tjenestemenn og -kvinner) i distriktet. Forrige uke ble denne ordningen avsluttet av politimesteren i Øst politidistrikt. Videre er det ikke krav til at det skal være flere innsatsledere på vakt i politidistriktet.
Smeller det på Romerike, kan man fra nå av risikere at det er null patruljer i området og én innsatsleder for hele Øst politidistrikt på jobb. Leder for politiets geografiske driftsenhet på Romerike (GDE Romerike) erkjenner overfor Romerikes Blad at det også i det daglige vil kunne være færre patruljer på Romerike enn før.

Av artikkelen i Romerikes Blad fremkommer sterk bekymring og klare advarsler fra de tillitsvalgte i politiet:

"Jeg er svært bekymret for den utviklingen vi ser nå. Minimumsbemanningen man har hatt på Romerike siden 2010 var grundig begrunnet, og nå velger altså ledelsen i Øst politidistrikt å gå bort fra denne, sier Per Otto Kolsvik i Politiets Fellesforbund – som ikke er i tvil om at beredskapen på Romerike svekkes ved at man går bort fra beredskapsinstruksen fra 2010."

Ifølge artikkelen det for cirka en måned siden nedsatt en arbeidsgruppe som skulle se på hvordan man best mulig kan disponere patruljemannskapene i Øst politidistrikt. Arbeidsgruppen skal etter planen legge fram sitt arbeid etter sommeren. Trass i dette ble altså beredskapsinstruksen fjernet allerede forrige uke, noe som i følge politimesteren blant annet skyldes økonomiske årsaker:

"Vi er ærlige på at vi må spare penger, og det har kostet 1,2 millioner kroner så langt i år i overtid bare for å tilfredsstille den instruksen."

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Jeg er klar over at flere politidistrikter opplever at handlingsrommet er begrenset. Jeg mener regjeringen har lagt til rette for å bedre denne situasjonen. I 2019 er det bevilget nærmere 20 milliarder kroner til politiet, hvorav 18 milliarder er på politiets driftsbudsjett. Dette er en økning på over 4 milliarder kroner siden 2013, hvorav over 3 milliarder kroner er på politiets driftsbudsjett. Av disse har 1,8 milliarder kommet i politidistriktene. Dette er en stor realvekst, altså at beløpet er korrigert for pris- og lønnsjustering og for endringer knyttet til budsjettering av utgifter til merverdiavgift og pensjon. Midlene har blant annet gått til en kraftig oppbemanning i politiet, herunder ført til en økning på over 2 800 ansatte i politiet siden utgangen av 2013, over 1 650 politiårsverk nasjonalt, og hvorav om lag 1 450 har kommet i politidistriktene.
I 2017-budsjettet ble politiet styrket med nærmere 300 mill. kroner i frie driftsmidler. I 2018 ble det bevilget ytterligere 100 mill. kroner. Alt dette er videreført i budsjettet for 2019. Jeg viser også til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2019 foreslår å styrke politiet med 100 mill. kroner til utstyrsanskaffelser i politidistriktene. Totalt sett har politidistriktenes budsjettrammer i perioden 2013 – 2019 reelt økt med om lag 1,8 milliarder kroner.
Når det gjelder Øst politidistrikt, har bemanningen økt med over 270 årsverk siden utgangen av 2013, hvorav om lag 180 er politiårsverk. Det er viktig at politiet gis handlingsrom til å disponere ressursene mest mulig effektivt innenfor de budsjettrammene og mål- og resultatkrav som settes.
Polititjenestene er ikke organisert på en slik måte at antall politistillinger innenfor et gitt geografisk område avgjør hvilke polititjenester lokalsamfunnet får. Den enkelte polititjenestemann og -kvinne er ikke bundet til et bestemt sted. De skal, med bakgrunn i etterretning og kunnskap om de lokale utfordringene, forebygge og bekjempe kriminalitet, der det er størst behov. Når spesialiserte tjenester er samlet på ett sted, er det fordi det er nødvendig for å skape robuste fagmiljø. Disse fagmiljøene sørger for polititjenester til hele politidistriktet, enten det gjelder kriminalitet som skjer i det digitale eller i det fysiske rom. På den måten legges det til rette for likere og bedre polititjenester i tråd med politireformen, hvor også små lokalsamfunn får tilgang til ressurser og kompetanse som de ikke hadde tidligere.
For å utnytte ressursene på en mest mulig effektiv måte er politiet nødt til å prioritere. Gode prioriteringer knyttet til plassering av patruljer fordrer kunnskap om det lokale kriminalitetsbildet samtidig som kravene til responstid ved akutte hendelser skal ivaretas. Denne type vurderinger er det politimesteren som har best forutsetninger for å gjøre. Beredskapsinstruksen som stortingsrepresentant Gjelsvik viser til er utarbeidet av politidistriktet. En avvikling av denne ligger innenfor politimesterens ansvarsområde, og jeg har tillit til at politimesteren i Øst politidistrikt benytter de samlede ressursene på en mest mulig effektiv og hensiktsmessig måte.