Skriftlig spørsmål fra Sandra Borch (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1780 (2018-2019)
Innlevert: 03.06.2019
Sendt: 04.06.2019
Besvart: 12.06.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Sandra Borch (Sp)

Spørsmål

Sandra Borch (Sp): Hvorfor har ikke statsråden fått i gang prøveprosjektet i Troms?

Begrunnelse

I juni 2016 vedtok Stortinget et forslag som senker terskelen for skadefelling av kongeørn. Forslaget gjaldt en midlertidig forsøksordning i to prosjektområder på Fosen og i Troms. I mai i fjor spurte jeg statsråden hvorfor ikke prosjektet var satt i gang i Troms, da kunne han fortelle at han jobbet med saken. Fylkesmannen og en rekke ordførere i Troms har utrykt stor bekymring for tilstanden for reindriftsnæringa i Troms.
03. juni kunne vi lese i Troms Folkeblad at reineier Per Mathis Oskal bare i mai i år har mistet 25 kalver. Nå er det flere som forventer at statsråden iverksetter tiltak og ikke minst følger opp stortingets vedtak.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Vi har et solid overvåkingsprogram for rovvilt i Norge og det er Rovdata som, i tråd med rovviltforliket av 2011, er ansvarlig for rapporteringen av bestandsstatus for de ulike rovviltbestandene. Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål for kongeørn, og bestandsstørrelsen er rapportert å være i samsvar med målet.

Når det gjelder Stortingets behandling av kongeørnforvaltningen i 2016, jf. Innst. 335 S (2015-2016), vil jeg vise til at Stortinget ikke vedtok noen av forslagene som ble fremmet av Senterpartiet. Energi- og miljøkomiteen ga imidlertid flertallsmerknader som omhandlet denne arten, og som jeg følger opp.

I forkant av behandlingen i Stortinget forelå det ingen faglige vurderinger eller anbefalinger knyttet til foreslåtte endringer i forvaltningen av kongeørnbestanden. Det var derfor nødvendig å gjøre dette arbeidet i etterkant, for å sikre at de tiltak som iverksettes er forsvarlige og kunnskapsbaserte.

Det er gjennomført en høring av mulige endringer i bestemmelsene om skadefelling av kongeørn, og høringen viser en relativt bred enighet om behovet for mer kunnskap om kongeørnas rolle som skadegjører på beitedyr. Videre er det usikkerhet knyttet til hvordan eventuelle andre bakenforliggende årsaker kan påvirke skadeomfanget i mer tapsutsatte områder, samt hvilke effekter en mer liberal skadefelling av kongeørn vil ha på tapsomfang m.v.

Jeg mener slike forhold må utredes nærmere før det tas endelig stilling til en eventuell endring i regelverket om skadefelling av kongeørn. Det er iverksatt videre forskning på kongeørn og sau på Fosen i Trøndelag. Videre jobbes det med å få til et forskningsprosjekt på kongeørn og tamrein i Troms. Inntil videre skal derfor dagens regelverk også praktiseres innenfor prosjektområdene.