Skriftlig spørsmål fra Marian Hussein (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1794 (2018-2019)
Innlevert: 06.06.2019
Sendt: 07.06.2019
Besvart: 13.06.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Marian Hussein (SV)

Spørsmål

Marian Hussein (SV): Institutt for samfunnsforskning (ISF) publiserte 6. juni 2019 en rapport om erfaringer og konsekvenser ved regjeringens tilbakekallspolitikk. Rapporten viser at dagens tilbakekallspraksis gir seg utslag i dårligere livskvalitet og fører til en bråstopp i integreringen.
Hvordan vurderer statsråden forholdet mellom de ressursene regjeringen nå bruker på tilbakekallsaker versus den påkjenningen dette medfører for integreringen til familiene som rammes?

Begrunnelse

UDI har de siste årene opprettet flere enn 8000 saker hvor de vurderer å trekke tilbake oppholdstillatelsen til flyktninger og andre migranter. Av de 8000 sakene er det rundt 1000 personer som er under 18 år med egen sak, av disse er 500 under 10 år. Mange av tilbakekallssakene påvirker også indirekte barn og ungdom som er født og/eller har sin oppvekst i Norge.
Mange av disse tilbakekallssakene har blitt hengende uten avklaring, og i så mye som 75 prosent av dem var det ikke gjort et endelig vedtak i desember 2018. I sakene som var behandlet, endte kun et fåtall med at oppholdstillatelsen faktisk ble tilbakekalt. Og flertallet av de berørte venter fortsatt.
Regjeringen har tidligere varslet at de vil komme med en sak til Stortinget før sommeren 2019 om endringer i statsborgerloven om domstolsbehandling av saker om tilbakekall av statsborgerskap. Også dette lar vente på seg. En av anbefalingene i ISFs nylig lanserte rapport var at myndighetene må veie ressursene som blir brukt på dagens tilbakekallspolitikk opp mot de kostnadene dette medfører for de personene som rammes.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: ISFs rapport av 6. juni 2019 tar for seg alle typer tilbakekallssaker – både tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap. Etter utlendingsloven kan en oppholdstillatelse kalles tilbake på to forskjellige grunnlag: Dersom utlendingen har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket eller dersom det følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler (utlendingsloven § 63) eller dersom utlendingen ikke lenger har behov for beskyttelse av norske myndigheter (utlendingsloven § 37).
Arbeidet med å avdekke saker der oppholdstillatelsen er gitt på feil grunnlag og å vurdere tilbakekall av disse, er viktige virkemidler for å sikre at det er få personer som oppholder seg i Norge på feil identitet eller feil grunnlag. Avklaring av korrekt identitet er viktig for å fatte riktige vedtak i utlendingssaker, forebygge kriminalitet og legge til rette for rask retur. Det er viktig for å bevare asylinstituttets legitimitet og for at misbruk skal få konsekvenser.
I november 2015 ble et stort flertall på Stortinget enige om aktivt å ta i bruk adgangen til å kalle tilbake flyktningstatus og oppholdstillatelse dersom utlendingers beskyttelsesbehov er bortfalt («asylforliket»). I mars 2016 instruerte Justis- og beredskapsdepartementet Utlendingsdirektoratet (UDI) om at UDI skal opprette sak om tilbakekall dersom det har skjedd vesentlige endringer i den sikkerhetsmessige, politiske eller menneskerettslige situasjonen i et land som innebærer at det er trygt for mange å vende tilbake. Instruksen (GI-03/2019) ble sist revidert 16. mai 2019 og gjelder blant annet ikke for utlendinger med permanent oppholdstillatelse i Norge.
Perioder med høye ankomster av asylsøkere gir store økonomiske og ressursmessige utfordringer knyttet til både saksbehandling og mottaks- og integreringskapasitet, herunder senere bosetting og annen nødvendig oppfølging fra kommunene. Det er derfor viktig å prioritere dem som faktisk trenger beskyttelse.
Norsk statsborgerskap kan tilbakekalles der omgjøringsadgang følger av forvaltningsloven § 35 eller alminnelige forvaltningsrettslige regler. Tilbakekall av statsborgerskap som er bygget på uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan likevel bare foretas hvis søkeren mot bedre vitende har gitt de uriktige opplysningene eller har fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket (statsborgerloven § 26 annet ledd).
Kunnskapsdepartementet har hatt på høring forslag om endringer i statsborgerloven mv. om domstolsbehandling av saker om tilbakekall av statsborgerskap. Høringsfristen var 17. desember 2018. I høringsnotatet er det blant annet foreslått lovendringer for å presisere at barn og barnebarn som hovedregel ikke skal kunne miste statsborgerskapet som følge av feil begått av foreldre eller besteforeldre. Departementet arbeider med å følge opp saken etter høring.
Jeg har stor forståelse for at det kan være krevende å være i en uviss situasjon og at dette kan prege dagligliv og livskvalitet. Av hensyn til de det gjelder og deres familiemedlemmer, er det viktig å få gjenopptatt arbeidet med tilbakekall av statsborgerskap. Regjeringen tar derfor sikte på å fremme en proposisjon for Stortinget så snart som mulig.